Psalms 94

1 O Lord God the auenger, O God the auenger, shewe thy selfe clearely.

Herre, du hemns Gud, du hemns Gud, syn deg i herlegdom!

2 Exalt thy selfe, O Iudge of the worlde, and render a reward to the proude.

Statt upp, du domar yver jordi, lat dei ovmodige få lika for si gjerning!

3 Lord how long shall the wicked, how long shall the wicked triumph?

Kor lenge skal ugudlege, Herre, kor lenge skal ugudlege fegnast?

4 They prate and speake fiercely: all the workers of iniquitie vaunt themselues.

Dei gøyser or seg og fører skamlaus tale; dei skrøyter, alle ugjerningsmenner.

5 They smite downe thy people, O Lord, and trouble thine heritage.

Ditt folk, Herre, krasar dei, og din arv plågar dei.

6 They slay the widowe and the stranger, and murder the fatherlesse.

Enkja og den framande slær dei i hel, og dei myrder dei farlause.

7 Yet they say, The Lord shall not see: neither will the God of Iaakob regard it.

Og dei segjer: «Herren ser ikkje, og Jakobs Gud merkar det ikkje.»

8 Vnderstande ye vnwise among the people: and ye fooles, when will ye be wise?

Merka då, de uvituge i folket! Og de vitlause, når vil de taka til vitet?

9 Hee that planted the eare, shall hee not heare? or he that formed the eye, shall he not see?

Han som hev sett inn øyra, skulde han ikkje høyra? Han som hev laga til auga, skulde han ikkje sjå?

10 Or he that chastiseth the nations, shall he not correct? hee that teacheth man knowledge, shall he not knowe?

Han som tuktar heidningar, skulde han ikkje refsa, han som gjev menneski kunnskap?

11 The Lord knoweth the thoughtes of man, that they are vanitie.

Herren kjenner mannsens tankar, at dei er fåfengd.

12 Blessed is the man, whom thou chastisest, O Lord, and teachest him in thy Lawe,

Sæl er den mann som du, Herre, tuktar, og som du gjev lærdom or lovi di,

13 That thou mayest giue him rest from the dayes of euill, whiles the pitte is digged for the wicked.

til å gjeve honom ro for vonde dagar, til dess det vert grave ei grav for den ugudlege.

14 Surely the Lord will not faile his people, neither will he forsake his inheritance.

For ikkje støyter Herren burt sitt folk, og arven sin forlet han ikkje.

15 For iudgement shall returne to iustice, and all the vpright in heart shall follow after it.

For domen skal venda um att til rettferd, og alle ærlege i hjarta skal halda med honom.

16 Who will rise vp with me against the wicked? or who will take my part against the workers of iniquitie?

Kven stend upp for meg imot dei vonde? Kven stig fram for meg mot deim som gjer urett?

17 If the Lord had not holpen me, my soule had almost dwelt in silence.

Dersom ikkje Herren var mi hjelp, so vilde sjæli mi snart bu i stilla.

18 When I said, My foote slideth, thy mercy, O Lord, stayed me.

Når eg segjer: «Foten min er ustød, då held di miskunn meg uppe, Herre.»

19 In the multitude of my thoughts in mine heart, thy comfortes haue reioyced my soule.

Når det kjem mange tunge tankar i mitt hjarta, då huggar dine trøystarord mi sjæl.

20 Hath the throne of iniquitie fellowship with thee, which forgeth wrong for a Lawe?

Er vel tynings-domstolen i samlag med deg, der dei lagar urett i hop til rett?

21 They gather them together against the soule of the righteous, and condemne the innocent blood.

Dei flokkar seg i hop mot sjæli åt den rettferdige, og dei fordømer uskuldigt blod.

22 But the Lord is my refuge, and my God is the rocke of mine hope.

Då vert Herren ei borg for meg, og min Gud vert eit berg som eg flyr til.

23 And hee will recompence them their wickednes, and destroy them in their owne malice: yea, the Lord our God shall destroy them.

Og han let deira urett koma attende yver deim, og for deira vondskap skal han gjera ende på deim, ja, Herren, vår Gud, skal gjera ende på deim.