Psalms 88
1 A song or Psalme of Heman the Ezrahite to give instruction, committed to the sonnes of Korah for him that excelleth upon Malath Leannoth. O Lord God of my saluation, I cry day and night before thee.
Ein song, ein salme av Korahs born. Til songmeisteren; etter Mahalat leannot; ein song til lærdom av ezrahiten Heman. Herre, min Frelse-Gud! Dag og natt ropar eg framfyre deg.
2 Let my prayer enter into thy presence: incline thine eare vnto my cry.
Lat mi bøn koma for di åsyn, bøyg ditt øyra til mitt klagerop!
For mi sjæl er mett av ulukkor, og mitt liv er kome nær til helheimen. (Sheol h7585)
4 I am counted among them that go downe vnto the pit, and am as a man without strength:
Eg er rekna lik deim som fer ned i gravi, eg er som ein mann utan livskraft.
5 Free among the dead, like the slaine lying in the graue, whome thou remembrest no more, and they are cut off from thine hand.
Eg er forlaten millom dei daude, som dei ihelslegne som ligg i gravi, som du ikkje meir kjem i hug, då dei er avskorne frå di hand.
6 Thou hast layde me in the lowest pit, in darkenes, and in the deepe.
Du hev lagt meg i den djupe hola, i myrkrer, i ovdjup.
7 Thine indignation lyeth vpon me, and thou hast vexed me with all thy waues. (Selah)
Din harm kvilar tungt på meg, og med alle dine bylgjor trengjer du meg. (Sela)
8 Thou hast put away mine acquaintance farre from me, and made mee to be abhorred of them: I am shut vp, and cannot get foorth.
Du hev drive mine kjenningar langt burt frå meg, du hev gjort meg til ein styggedom for deim, eg er innestengd og kann ikkje koma ut.
9 Mine eye is sorowfull through mine affliction: Lord, I call dayly vpon thee: I stretch out mine hands vnto thee.
Mitt auga hev vanmegtast av liding, eg hev kalla på deg kvar dag, Herre, eg hev rett ut mine hender til deg.
10 Wilt thou shewe a miracle to the dead? or shall the dead rise and prayse thee? (Selah)
Gjer du vel under for dei daude? eller vil skuggar stand upp og lova deg? (Sela)
11 Shall thy louing kindenes be declared in the graue? or thy faithfulnes in destruction?
Tru dei i gravi fortel um di miskunn, og um di truskap i avgrunnen?
12 Shall thy wonderous workes be knowen in the darke? and thy righteousnes in the land of obliuion?
Vert dine under kjende i myrkret, og di rettferd i gløymelandet?
13 But vnto thee haue I cryed, O Lord, and early shall my prayer come before thee.
Men eg ropar til deg, Herre, og um morgonen kjem mi bøn imot deg.
14 Lord, why doest thou reiect my soule, and hidest thy face from me?
Kvifor, Herre, støyter du burt mi sjæl? Kvifor løyner du ditt andlit for meg?
15 I am afflicted and at the point of death: from my youth I suffer thy terrours, doubting of my life.
Arm er eg og døyande frå ungdomen av, eg ber dine rædslor, eg lyt gjeva meg yver.
16 Thine indignations goe ouer me, and thy feare hath cut me off.
Logarne av din harm hev gjenge yver meg, dine skræmor hev gjort meg til inkjes.
17 They came round about me dayly like water, and compassed me together.
Dei hev ringa seg um meg som vatn all dagen, dei hev i samlag kringsett meg.
18 My louers and friends hast thou put away from me, and mine acquaintance hid themselues.
Du hev drive langt burt frå meg ven og næste, mine kjenningar er myrkret.
