Psalms 86

1 A prayer of David. Incline thine eare, O Lord, and heare me: for I am poore and needy.

Ei bøn av David. Herre, bøyg ditt øyra, svara meg! for arm og fatig er eg.

2 Preserue thou my soule, for I am mercifull: my God, saue thou thy seruant, that trusteth in thee.

Tak vare på mi sjæl, for eg er gudleg. Frels din tenar, du min Gud, han som lit på deg!

3 Be mercifull vnto me, O Lord: for I crie vpon thee continually.

Ver meg nådig, Herre! For til deg ropar eg heile dagen.

4 Reioyce the soule of thy seruant: for vnto thee, O Lord, doe I lift vp my soule.

Gled din tenars sjæl! For til deg, Herre, lyfter eg mi sjæl.

5 For thou, Lord, art good and mercifull, and of great kindenes vnto all them, that call vpon thee.

For du, Herre, er god og viljug til forlating, og rik på miskunn for alle deim som kallar på deg.

6 Giue eare, Lord, vnto my prayer, and hearken to the voyce of my supplication.

Herre, vend øyra til mi bøn, og merka på mi bønerøyst!

7 In the day of my trouble I will call vpon thee: for thou hearest me.

Den dag eg er i naud, ropar eg på deg, for du svarar meg.

8 Among the gods there is none like thee, O Lord, and there is none that can doe like thy workes.

Ingen er som du millom gudarne, Herre, og ingi verk er som dine.

9 All nations, whome thou hast made, shall come and worship before thee, O Lord, and shall glorifie thy Name.

Alle heidningar som du hev skapt, skal koma og tilbeda for di åsyn, Herre, og dei skal æra ditt namn.

10 For thou art great and doest wonderous things: thou art God alone.

For du er stor og gjer undergjerningar, du er Gud og ingen annan.

11 Teach me thy way, O Lord, and I will walke in thy trueth: knit mine heart vnto thee, that I may feare thy Name.

Lær meg, Herre, din veg, eg vil ferdast i di sanning; sameina mitt hjarta til å ottast ditt namn!

12 I wil prayse thee, O Lord my God, with all mine heart: yea, I wil glorifie thy Name for euer.

Eg vil prisa deg, Herre min Gud, av alt mitt hjarta, og eg vil æra namnet ditt æveleg.

13 For great is thy mercie toward me, and thou hast deliuered my soule from the lowest graue. (Sheol h7585)

For di miskunn er stor yver meg, og du hev frelst mi sjæl frå den djupe helheimen. (Sheol h7585)

14 O God, the proude are risen against me, and the assemblies of violent men haue sought my soule, and haue not set thee before them.

Gud, stormodige hev reist seg imot meg, og ein flokk av valdsmenner stend etter livet mitt, og dei hev ikkje deg for auga.

15 But thou, O Lord, art a pitifull God and mercifull, slowe to anger and great in kindenes and trueth.

Men du, Herre, er ein miskunnsam og nådig Gud, langmodig og rik på miskunn og truskap.

16 Turne vnto me, and haue mercy vpon me: giue thy strength vnto thy seruant, and saue the sonne of thine handmayd.

Vend deg til meg og ver meg nådig, gjev din tenar styrken din, og frels son åt di tenestkvinna!

17 Shew a token of thy goodnes towarde me, that they which hate me, may see it, and be ashamed, because thou, O Lord, hast holpen me and comforted me.

Gjer eit teikn med meg til det gode, at dei som hatar meg, må sjå det og skjemmast, av di du, Herre, hev hjelpt meg og trøysta meg.