Psalms 83
1 A song, or Psalme committed to Asaph. Keep not thou silence, O God: bee not still, and cease not, O God.
Ein song, ein salme av Asaf. Gud, teg ikkje! haldt deg ikkje still og roleg, Gud!
2 For lo, thine enemies make a tumult: and they that hate thee, haue lifted vp the head.
For sjå, dine fiendar bråkar, og dei som hatar deg, lyfter hovudet!
3 They haue taken craftie counsell against thy people, and haue consulted against thy secret ones.
Mot ditt folk legg dei sløge råder, og dei samråder seg mot deim som du tek vare på.
4 They haue said, Come and let vs cut them off from being a nation: and let the name of Israel be no more in remembrance.
Dei segjer: «Kom, lat oss rydja deim ut, so dei ikkje lenger er eit folk! og Israels namn skal ingen meir koma i hug!»
5 For they haue consulted together in heart, and haue made a league against thee:
For dei hev av hjarta samrådt seg, mot deg gjeng dei i pakt.
6 The tabernacles of Edom, and the Ishmaelites, Moab and the Agarims:
Edoms tjeld og ismaelitarne, Moab og hagarenarne,
7 Gebal and Ammon, and Amalech, the Philistims with the inhabitants of Tyrus:
Gebal og Ammon og Amalek, Filistarland med deim som bur i Tyrus.
8 Asshur also is ioyned with them: they haue bene an arme to the children of Lot. (Selah)
Ogso Assur hev gjenge i lag med deim, han låner sin arm til Lots søner. (Sela)
9 Doe thou to them as vnto the Midianites: as to Sisera and as to Iabin at the riuer of Kishon.
Gjer med deim som med Midjan! som med Sisera, som med Jabin ved Kisons bekk!
10 They perished at En-dor, and were dung for the earth.
Dei vart øydelagde ved En-Dor, dei vart til møk på marki.
11 Make them, euen their princes like Oreb and like Zeeb: yea, all their princes like Zebah and like Zalmuna.
Far med deim, deira fremste menner, som med Oreb og Ze’eb, og med alle deira hovdingar som med Zebah og Salmunna!
12 Which haue said, Let vs take for our possession the habitations of God.
deim som segjer: «Lat oss hertaka Guds bustader!»
13 O my God, make them like vnto a wheele, and as the stubble before the winde.
Min Gud, gjer deim som ein dustkvervel, som agner for vinden!
14 As the fire burneth the forest, and as the flame setteth the mountaines on fire:
Lik ein eld som brenn ein skog, lik ein loge som set eld på fjell,
15 So persecute them with thy tempest, and make them afraide with thy storme.
soleis forfylgje du deim med din storm og skræme deim med ditt uver!
16 Fill their faces with shame, that they may seeke thy Name, O Lord.
Fyll deira andlit med skam, at dei må søkja ditt namn, Herre!
17 Let them be confounded and troubled for euer: yea, let them be put to shame and perish,
Lat deim skjemmast og skræmast æveleg og alltid, lat dei verta skjemde og ganga til grunnar!
18 That they may knowe that thou, which art called Iehouah, art alone, euen the most High ouer all the earth.
Og lat deim få vita, at einast du hev namnet Herre, den Høgste yver heile jordi!
