Psalms 83
1 A song, or Psalme committed to Asaph. Keep not thou silence, O God: bee not still, and cease not, O God.
En sang, en salme av Asaf. Gud, ti ikke! Vær ikke stille og hold dig ikke rolig, Gud!
2 For lo, thine enemies make a tumult: and they that hate thee, haue lifted vp the head.
For se, dine fiender larmer, og de som hater dig, løfter hodet.
3 They haue taken craftie counsell against thy people, and haue consulted against thy secret ones.
Mot ditt folk legger de med svik hemmelige råd, og de rådslår mot dem du verner.
4 They haue said, Come and let vs cut them off from being a nation: and let the name of Israel be no more in remembrance.
De sier: Kom og la oss utslette dem, så de ikke mere er et folk, og Israels navn skal ikke mere kommes i hu.
5 For they haue consulted together in heart, and haue made a league against thee:
For de har av hjertet rådslått med hverandre; mot dig inngår de pakt,
6 The tabernacles of Edom, and the Ishmaelites, Moab and the Agarims:
Edoms telt og ismaelittene, Moab og hagarenene,
7 Gebal and Ammon, and Amalech, the Philistims with the inhabitants of Tyrus:
Gebal og Ammon og Amalek, Filistea tillikemed innbyggerne av Tyrus.
8 Asshur also is ioyned with them: they haue bene an arme to the children of Lot. (Selah)
Også Assur har gitt sig i lag med dem, de er blitt Lots barns arm. (Sela)
9 Doe thou to them as vnto the Midianites: as to Sisera and as to Iabin at the riuer of Kishon.
Gjør med dem som med Midian, som med Sisera, som med Jabin ved bekken Kison!
10 They perished at En-dor, and were dung for the earth.
De blev ødelagt ved En-Dor, de blev til gjødsel for jorden.
11 Make them, euen their princes like Oreb and like Zeeb: yea, all their princes like Zebah and like Zalmuna.
La det gå dem, deres ypperste menn, som Oreb og som Se'eb, og alle deres fyrster som Sebah og som Salmunna,
12 Which haue said, Let vs take for our possession the habitations of God.
dem som sier: Vi vil ta oss Guds boliger til eie!
13 O my God, make them like vnto a wheele, and as the stubble before the winde.
Min Gud, gjør dem som en støvhvirvel, som agner for vinden!
14 As the fire burneth the forest, and as the flame setteth the mountaines on fire:
Som en ild som tender en skog, og som en lue som setter fjell i brand,
15 So persecute them with thy tempest, and make them afraide with thy storme.
således forfølge du dem med din storm og forferde du dem med ditt stormvær!
16 Fill their faces with shame, that they may seeke thy Name, O Lord.
Fyll deres åsyn med skam, så de søker ditt navn, Herre!
17 Let them be confounded and troubled for euer: yea, let them be put to shame and perish,
La dem blues og forferdes til evig tid, la dem bli til skamme og gå under!
18 That they may knowe that thou, which art called Iehouah, art alone, euen the most High ouer all the earth.
Og la dem kjenne at du alene har navnet Herre, den Høieste over all jorden!
