Psalms 81

1 To him that excelleth upon Gittith. A Psalme committed to Asaph. Sing ioyfully vnto God our strength: sing loude vnto the God of Iaakob.

Til songmeisteren, etter Gittit; av Asaf. Syng med fagnad for Gud, vår styrke! Ropa med gleda for Jakobs Gud!

2 Take the song and bring forth the timbrel, the pleasant harpe with the viole.

Set i med song, og lat trumma høyrast, den væne cither med harpa!

3 Blowe the trumpet in the newe moone, euen in the time appointed, at our feast day.

Blås i lur ved nymåne, ved fullmåne på vår høgtidsdag!

4 For this is a statute for Israel, and a Law of the God of Iaakob.

For det er ei lov for Israel, ein rett for Jakobs Gud.

5 Hee set this in Ioseph for a testimonie, when hee came out of the land of Egypt, where I heard a language, that I vnderstoode not.

Han sette det til eit vitnemål i Josef då han drog ut gjenom Egyptarland. - Eit mål som eg ikkje kjende, høyrde eg:

6 I haue withdrawen his shoulder from the burden, and his handes haue left the pots.

«Eg løyste hans oksl frå byrdi, hans hender vart frie frå berekorgi.

7 Thou calledst in affliction and I deliuered thee, and answered thee in the secret of the thunder: I prooued thee at the waters of Meribah. (Selah)

I trengsla ropa du, og eg fria deg ut, eg svara deg, løynd i toresky, eg prøvde deg ved Meribavatni. (Sela)

8 Heare, O my people, and I wil protest vnto thee: O Israel, if thou wilt hearken vnto me,

Høyr, mitt folk, so vil eg vitna for deg! Israel, gjev du vilde høyra på meg!

9 Let there bee no strange god in thee, neither worship thou any strange god.

Det skal ikkje finnast nokon annan gud hjå deg, og du skal ikkje tilbeda ein framand gud.

10 For I am the Lord thy God, which brought thee out of the land of Egypt: open thy mouth wide and I will fill it.

Eg er Herren, din Gud, som førde deg upp frå Egyptarland, lat munnen vidt upp, at eg kann fylla honom!

11 But my people would not heare my voyce, and Israel would none of me.

Men folket mitt høyrde ikkje på mi røyst, og Israel vilde ikkje lyda meg.

12 So I gaue them vp vnto the hardnesse of their heart, and they haue walked in their owne cousels.

So let eg deim fara med sitt harde hjarta, at dei kunde ganga i sine eigne råder.

13 Oh that my people had hearkened vnto me, and Israel had walked in my wayes.

Gjev mitt folk vilde høyra på meg, gjev Israel vilde vandra på mine vegar!

14 I would soone haue humbled their enemies, and turned mine hand against their aduersaries.

Snart skulde eg då bøygja deira fiendar, eg skulde venda mi hand imot deira motstandarar.

15 The haters of the Lord should haue bene subiect vnto him, and their time should haue endured for euer.

Dei som hatar Herren, skulde høla honom, og deira tid skulde vara æveleg.

16 And God would haue fedde them with the fatte of wheat, and with honie out of the rocke would I haue sufficed thee.

Og eg skulde føda honom med den beste kveite, og frå berget skulde eg metta deg med honning.»