Psalms 81
1 To him that excelleth upon Gittith. A Psalme committed to Asaph. Sing ioyfully vnto God our strength: sing loude vnto the God of Iaakob.
Til sangmesteren, efter Gittit; av Asaf. Juble for Gud, vår styrke, rop med glede for Jakobs Gud!
2 Take the song and bring forth the timbrel, the pleasant harpe with the viole.
Stem i sang og la pauken lyde, den liflige citar tillikemed harpen!
3 Blowe the trumpet in the newe moone, euen in the time appointed, at our feast day.
Støt i basun i måneden, ved fullmånen, på vår høitids dag!
4 For this is a statute for Israel, and a Law of the God of Iaakob.
For det er en lov for Israel, en rett for Jakobs Gud.
5 Hee set this in Ioseph for a testimonie, when hee came out of the land of Egypt, where I heard a language, that I vnderstoode not.
Han satte det til et vidnesbyrd i Josef da han drog ut gjennem Egyptens land. - Jeg hørte en røst som jeg ikke kjente:
6 I haue withdrawen his shoulder from the burden, and his handes haue left the pots.
Jeg fridde hans skulder fra byrden, hans hender slapp fri fra bærekurven.
7 Thou calledst in affliction and I deliuered thee, and answered thee in the secret of the thunder: I prooued thee at the waters of Meribah. (Selah)
I nøden ropte du, og jeg fridde dig ut; jeg svarte dig, skjult i tordenskyen, jeg prøvde dig ved Meriba-vannene. (Sela)
8 Heare, O my people, and I wil protest vnto thee: O Israel, if thou wilt hearken vnto me,
Hør, mitt folk, og jeg vil vidne for dig! Israel, o, at du vilde høre mig:
9 Let there bee no strange god in thee, neither worship thou any strange god.
Det skal ikke være nogen fremmed gud hos dig, og du skal ikke tilbede utlendingens gud.
10 For I am the Lord thy God, which brought thee out of the land of Egypt: open thy mouth wide and I will fill it.
Jeg er Herren din Gud, som førte dig op av Egyptens land; lukk din munn vidt op, at jeg kan fylle den!
11 But my people would not heare my voyce, and Israel would none of me.
Men mitt folk hørte ikke min røst, og Israel vilde ikke lyde mig.
12 So I gaue them vp vnto the hardnesse of their heart, and they haue walked in their owne cousels.
Så lot jeg dem fare i sitt hjertes hårdhet, forat de skulde vandre i sine egne onde råd.
13 Oh that my people had hearkened vnto me, and Israel had walked in my wayes.
O, at mitt folk vilde høre mig, og at Israel vilde vandre på mine veier!
14 I would soone haue humbled their enemies, and turned mine hand against their aduersaries.
Om en liten stund vilde jeg da ydmyke deres fiender og vende min hånd imot deres motstandere.
15 The haters of the Lord should haue bene subiect vnto him, and their time should haue endured for euer.
De som hater Herren, skulde smigre for dem, og deres tid skulde vare evindelig.
16 And God would haue fedde them with the fatte of wheat, and with honie out of the rocke would I haue sufficed thee.
Og han skulde fø dem med den beste hvete, og jeg skulde mette dig med honning fra klippen.
