Psalms 80
1 To him that excelleth on Shoshannim Eduth. A Psalme committed to Asaph. Heare, O thou Shepheard of Israel, thou that leadest Ioseph like sheepe: shewe thy brightnes, thou that sittest betweene the Cherubims.
Til sangmesteren; efter "Liljer"; et vidnesbyrd av Asaf; en salme. Israels hyrde, vend øret til, du som fører Josef som en hjord! Du som troner over kjerubene, åpenbar dig i herlighet!
2 Before Ephraim and Beniamin and Manasseh stirre vp thy strength, and come to helpe vs.
Vekk op ditt velde for Efra'im og Benjamin og Manasse, og kom oss til frelse!
3 Turne vs againe, O God, and cause thy face to shine that we may be saued.
Gud, reis oss op igjen, og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!
4 O Lord God of hostes, how long wilt thou be angrie against the prayer of thy people?
Herre, Gud, hærskarenes Gud hvor lenge har du latt din vrede ryke uten å ense ditt folks bønn!
5 Thou hast fedde them with the bread of teares, and giuen them teares to drinke with great measure.
Du har gitt dem tårebrød å ete og tårer å drikke i fullt mål.
6 Thou hast made vs a strife vnto our neighbours, and our enemies laugh at vs among themselues.
Du gjør oss til en trette for våre naboer, og våre fiender spotter med lyst.
7 Turne vs againe, O God of hostes: cause thy face to shine, and we shalbe saued.
Gud, hærskarenes Gud, reis oss op igjen, og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!
8 Thou hast brought a vine out of Egypt: thou hast cast out the heathen, and planted it.
Et vintre tok du op fra Egypten, du drev hedningefolk ut og plantet det.
9 Thou madest roume for it, and didest cause it to take roote, and it filled the land.
Du ryddet op for det, og det festet sine røtter og fylte landet.
10 The mountaines were couered with the shadowe of it, and the boughes thereof were like the goodly cedars.
Fjell blev skjult av dets skygge, og Guds sedrer av dets grener.
11 Shee stretched out her branches vnto the Sea, and her boughes vnto the Riuer.
Det strakte ut sine grener til havet og sine skudd bort imot elven.
12 Why hast thou then broken downe her hedges, so that all they, which passe by the way, haue plucked her?
Hvorfor har du revet ned dets hegn, så alle de som går forbi på veien, plukker av det?
13 The wilde bore out of the wood hath destroyed it, and the wilde beastes of the fielde haue eaten it vp.
Svinet fra skogen gnager på det, og hvad som rører sig på marken, eter av det.
14 Returne we beseech thee, O God of hostes: looke downe from heauen and beholde and visite this vine,
Gud, hærskarenes Gud, vend tilbake, sku ned fra himmelen og se og ta dig av dette vintre
15 And the vineyard, that thy right hand hath planted, and the young vine, which thou madest strong for thy selfe.
og vern om det som din høire hånd har plantet, og om den sønn du har utvalgt dig!
16 It is burnt with fire and cut downe: and they perish at the rebuke of thy countenance.
Det er brent med ild, det er avhugget; for ditt åsyns trusel går de under.
17 Let thine hande be vpon the man of thy right hande, and vpon the sonne of man, whome thou madest strong for thine owne selfe.
La din hånd være over den mann som er ved din høire hånd, over den menneskesønn du har utvalgt dig,
18 So will not we goe backe from thee: reuiue thou vs, and we shall call vpon thy Name.
så vil vi ikke vike fra dig! Gjør oss levende igjen, så vil vi påkalle ditt navn!
19 Turne vs againe, O Lord God of hostes: cause thy face to shine and we shalbe saued.
Herre, Gud, hærskarenes Gud, reis oss op igjen, la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!
