Psalms 78
1 A Psalme to give instruction committed to Asaph. Heare my doctrine, O my people: incline your eares vnto the wordes of my mouth.
Ein song til lærdom av Asaf. Lyd, mitt folk, på læra mi, legg øyra til det munnen min talar!
2 I will open my mouth in a parable: I will declare high sentences of olde.
Eg vil opna min munn med fyndord, eg vil lata gåtor frå gamall tid strøyma ut.
3 Which we haue heard and knowen, and our fathers haue tolde vs.
Det me hev høyrt og veit, og det våre feder hev fortalt oss,
4 Wee will not hide them from their children but to the generation to come we wil shewe the praises of the Lord his power also, and his wonderful woorkes that he hath done:
det vil me ikkje dylja for deira born, men fortelja Herrens pris for den komande ætti, og hans styrke og hans under, som han hev gjort.
5 How he established a testimonie in Iaakob, and ordeined a Law in Israel, which he commanded our fathers, that they shoulde teache their children:
Han hev sett upp eit vitnemål i Jakob, og ei lov hev han lagt i Israel, som han baud våre feder, til å kunngjera deim for borni,
6 That the posteritie might knowe it, and the children, which should be borne, should stand vp, and declare it to their children:
so den komande ætti, dei born som skulde verta fødde, kunde kjenna deim, at dei kunde koma fram og fortelja um deim til sine born,
7 That they might set their hope on God, and not forget the workes of God but keepe his commandements:
og setja si von til Gud, og ikkje gløyma Guds verk, men taka vare på hans bodord,
8 And not to bee as their fathers, a disobedient and rebellious generation: a generation that set not their heart aright, and whose spirite was not faithfull vnto God.
og ikkje vera som deira feder, ei tver og tråssug ætt, ei ætt som ikkje gjorde sitt hjarta fast, og som i si ånd ikkje var trufast mot Gud.
9 The children of Ephraim being armed and shooting with the bowe, turned backe in the day of battell.
Efraims born, dei væpna bogeskyttarar, dei snudde på stridsdagen.
10 They kept not the couenant of God, but refused to walke in his Lawe,
Dei heldt ikkje Guds pakt og vilde ikkje ferdast i hans lov.
11 And forgate his Actes, and his wonderfull woorkes that he had shewed them.
Og dei gløymde hans storverk og hans under som han hadde synt deim.
12 Hee did marueilous thinges in the sight of their fathers in the lande of Egypt: euen in the fielde of Zoan.
For deira feder hadde han gjort under i Egyptarlandet på Soans mark.
13 He deuided the Sea, and led them through: he made also the waters to stand as an heape.
Han kløyvde havet og let deim ganga igjenom, og let vatnet standa som ein haug.
14 In the day time also hee led them with a cloude, and all the night with a light of fire.
Og han leidde deim med skyi um dagen, og heile natti ved elds ljos.
15 He claue the rockes in the wildernes, and gaue them drinke as of the great depths.
Han kløyvde berg i øydemarki og let deim drikka som av store vatsdjup.
16 He brought floods also out of the stonie rocke; so that hee made the waters to descend like the riuers.
Og han let bekkjer koma or fjellet og fekk vatn til å renna ned som elvar.
17 Yet they sinned stil against him, and prouoked the Highest in the wildernesse,
Men dei heldt endå på og synda imot honom, og var tråssuge mot den Høgste i øydemarki.
18 And tempted God in their heartes in requiring meate for their lust.
Og dei freista Gud i sitt hjarta, so dei kravde mat for si lyst.
19 They spake against God also, saying, Can God prepare a table in the wildernesse?
Og dei tala imot Gud, dei sagde: «Kann vel Gud duka bord i øydemarki?
20 Behold, he smote the rocke, that the water gushed out, and the streames ouerflowed: can hee giue bread also? or prepare flesh for his people?
Sjå, han slo i berg, so vatn rann ut, og bekkjer fløymde. Tru han og kann gjeva brød, eller koma med kjøt til sitt folk?»
21 Therefore the Lord heard and was angrie, and the fire was kindled in Iaakob, and also wrath came vpon Israel,
Difor, då Herren høyrde det, vart han harm, og eld loga upp mot Jakob, og vreide reiste seg mot Israel;
22 Because they beleeued not in God, and trusted not in his helpe.
for dei trudde ikkje på Gud og leit ikkje på hans frelsa.
23 Yet he had comanded the clouds aboue, and had opened the doores of heauen,
Og han gav skyerne ovantil, og himmelportarne let han upp.
24 And had rained downe MAN vpon them for to eate, and had giuen them of the wheate of heauen.
Og han let manna regna yver deim til føda, og himmelkorn gav han deim.
25 Man did eate the bread of Angels: hee sent them meate ynough.
Englebrød fekk menneskje eta, nista sende han deim til mette.
26 He caused the Eastwinde to passe in the heauen, and through his power he brought in the Southwinde.
Han let austanvinden fara ut i himmelen, og han førde sunnanvinden fram ved si magt.
27 Hee rained flesh also vpon them as dust, and feathered foule as the sand of the sea.
Og han let kjøt regna yver deim som dust, og fljugande fuglar som havsens sand,
28 And hee made it fall in the middes of their campe euen round about their habitations.
og han let deim falla ned midt i deira læger, kringum deira bustader.
29 So they did eate and were well filled: for he gaue them their desire.
Og dei åt og vart ovleg mette, og det dei hadde hug på, let han deim få.
30 They were not turned from their lust, but the meate was yet in their mouthes,
Dei var ikkje komne burt frå si lyst, endå hadde dei maten i munnen,
31 When the wrath of God came euen vpon them, and slew the strongest of them, and smote downe the chosen men in Israel.
då steig Guds vreide upp imot deim, og han drap deira sterke menner hjå deim, og Israels ungdomar slo han ned.
32 For all this, they sinned stil, and beleeued not his wonderous woorkes.
Med alt dette synda dei endå, og dei trudde ikkje på hans under.
33 Therefore their daies did hee consume in vanitie, and their yeeres hastily.
Og han let deira dagar kverva i fåfengd, og deira år i rædsla.
34 And when hee slewe them, they sought him and they returned, and sought God earely.
Når han slo deim ned, då spurde dei etter honom, og vende um og søkte Gud,
35 And they remembred that God was their strength, and the most high God their redeemer.
og kom i hug at Gud var deira berg og den høgste Gud var deira atterløysar.
36 But they flattered him with their mouth, and dissembled with him with their tongue.
Men dei gjølte for honom med sin munn, og laug for honom med si tunga.
37 For their heart was not vpright with him: neither were they faithfull in his couenant.
Og deira hjarta hekk ikkje fast ved honom, og dei var ikkje true mot hans pakt.
38 Yet he being merciful forgaue their iniquitie, and destroied them not, but oft times called backe his anger, and did not stirre vp all his wrath.
Men han er miskunnsam, han forlet skuld og tyner ikkje, og mange gonger let han sin vreide venda um, og han vakte ikkje heile sin harm.
39 For he remembered that they were flesh: yea, a winde that passeth and commeth not againe.
Og han kom i hug at dei var kjøt, ein andepust som kverv og ikkje kjem att.
40 How oft did they prouoke him in the wildernes? and grieue him in the desert?
Kor ofte dei tråssa honom i øydemarki og gjorde honom sorg i audni!
41 Yea, they returned, and tempted God, and limited the Holie one of Israel.
Og dei freista atter Gud og krenkte Israels Heilage.
42 They remembered not his hand, nor the day when he deliuered them from the enemie,
Dei kom ikkje handi hans i hug, eller den dagen då han fria deim frå fienden,
43 Nor him that set his signes in Egypt, and his wonders in the fielde of Zoan,
då han gjorde sine teikn i Egyptarland, og sine undergjerningar på Soans mark.
44 And turned their riuers into blood, and their floods, that they could not drinke.
Og han gjorde deira elvar til blod, og sine rennande vatn kunde dei ikkje drikka.
45 Hee sent a swarme of flies among them, which deuoured them, and frogs, which destroyed them.
Han sende imot deim flugesvermar som åt deim upp, og froskar som tynte deim.
46 He gaue also their fruites vnto the caterpiller, and their labour vnto the grassehopper.
Og han gav deira grøda til gnagaren og deira arbeid til grashoppen.
47 He destroied their vines with haile, and their wilde figge trees with the hailestone.
Han slo deira vintre ned med hagl og deira morbærtre med haglsteinar.
48 He gaue their cattell also to the haile, and their flockes to the thunderboltes.
Og han gav deira fe til haglet og deira hjorder til eldingarne.
49 Hee cast vpon them the fiercenesse of his anger, indignation and wrath, and vexation by the sending out of euill Angels.
Han sende på deim sin brennande vreide, sinne og harm og trengsla, ei sending av uferds-englar.
50 He made a way to his anger: he spared not their soule from death, but gaue their life to the pestilence,
Han braut veg for sin vreide, han sparde ikkje deira sjæl for dauden, og deira liv gav han til sotti.
51 And smote al the firstborne in Egypt, euen the beginning of their strength in the tabernacles of Ham.
Og han slo alle fyrstefødde i Egyptarland, fyrstegrøda av dei sterke i Khams tjeld.
52 But hee made his people to goe out like sheepe, and led them in the wildernes like a flocke.
Og han let sitt folk fara av stad som sauer, og førde deim som ei hjord i øydemarki.
53 Yea, he caried them out safely, and they feared not, and the Sea couered their enemies.
Og han leidde deim trygt, og dei ræddast ikkje, men havet løynde deira fiendar.
54 And he brought them vnto the borders of his Sanctuarie: euen to this Mountaine, which his right hand purchased.
Og han førde deim til sitt heilage landmerke, det fjell som hans høgre hand hadde vunne.
55 He cast out the heathe also before them, and caused them to fall to the lot of his inheritance, and made the tribes of Israel to dwell in their tabernacles.
Og han dreiv ut heidningar for deim, og let deira land falla til deim som arv, og let Israels ætter bu i deira tjeld.
56 Yet they tempted, and prouoked the most high God, and kept not his testimonies,
Men dei freista Gud, den Høgste, og tråssa honom, og hans vitnemål agta dei ikkje på.
57 But turned backe and delt falsely like their fathers: they turned like a deceitfull bowe.
Og dei veik av og var utrugne som deira feder, dei vende um som ein veik boge.
58 And they prouoked him to anger with their high places, and mooued him to wrath with their grauen images.
Dei harma honom med sine haugar og eggja honom med sine avgudar.
59 God heard this and was wroth, and greatly abhorred Israel,
Gud høyrde det og vart vreid, og han vart svært leid av Israel.
60 So that hee forsooke the habitation of Shilo, euen the Tabernacle where hee dwelt among men,
Og han gjekk burt frå sin bustad i Silo, det tjeld han hadde slege upp millom menneskje.
61 And deliuered his power into captiuitie, and his beautie into the enemies hand.
Og han let sin styrke verta førd burt som fange, og gav si æra i fiendehand.
62 And hee gaue vp his people to the sworde, and was angrie with his inheritance.
Og han gav sitt folk til sverdet, og på sin arv harmast han.
63 The fire deuoured their chosen men, and their maides were not praised.
Eld åt deira unge menner, og deira møyar fekk ingen bruresong.
64 Their Priestes fell by the sworde, and their widowes lamented not.
Deira prestar fall for sverdet, og deira enkjor fekk ikkje syrgja
65 But the Lord awaked as one out of sleepe, and as a strong man that after his wine crieth out,
Då vakna Herren som ein sovande, som ei kjempa frå rus av vin.
66 And smote his enemies in the hinder parts, and put them to a perpetuall shame.
Og han slo sine fiendar attende, og han førde yver deim æveleg skam.
67 Yet he refused the tabernacle of Ioseph, and chose not the tribe of Ephraim:
Og han støytte burt Josefs tjeld, og Efraims ætt valde han ikkje ut.
68 But chose the tribe of Iudah, and mount Zion which he loued.
Men han valde Judas ætt, Sions fjell som han elska.
69 And he built his Sanctuarie as an high palace, like the earth, which he stablished for euer.
Og han bygde sin heilagdom som høge fjell, liksom jordi som han hev grunnfest til æveleg tid.
70 He chose Dauid also his seruant, and tooke him from the shepefolds.
Og han valde ut David, sin tenar, og tok honom frå sauegrindarne.
71 Euen from behinde the ewes with yong brought he him to feede his people in Iaakob, and his inheritance in Israel.
Han førde honom frå lambsauerne som han fylgde, til å gjæta Jakob, sitt folk, og Israel, sin arv.
72 So he fed them according to the simplicitie of his heart, and guided them by the discretion of his hands.
Og han gjætte deim etter sitt ærlege hjarta, og med si kloke hand leidde han deim.
