Psalms 78
1 A Psalme to give instruction committed to Asaph. Heare my doctrine, O my people: incline your eares vnto the wordes of my mouth.
En læresalme av Asaf. Lytt, mitt folk, til min lære, bøi eders ører til min munns ord!
2 I will open my mouth in a parable: I will declare high sentences of olde.
Jeg vil oplate min munn med tankesprog, jeg vil la utstrømme gåtefulle ord fra fordums tid.
3 Which we haue heard and knowen, and our fathers haue tolde vs.
Det vi har hørt og vet, og det våre fedre har fortalt oss,
4 Wee will not hide them from their children but to the generation to come we wil shewe the praises of the Lord his power also, and his wonderful woorkes that he hath done:
det vil vi ikke dølge for deres barn, men for den kommende slekt fortelle Herrens pris og hans styrke og de undergjerninger som han har gjort.
5 How he established a testimonie in Iaakob, and ordeined a Law in Israel, which he commanded our fathers, that they shoulde teache their children:
Han har reist et vidnesbyrd i Jakob og satt en lov i Israel, som han bød våre fedre å kunngjøre sine barn,
6 That the posteritie might knowe it, and the children, which should be borne, should stand vp, and declare it to their children:
forat den kommende slekt, de barn som skulde fødes, kunde kjenne dem, kunde stå frem og fortelle dem for sine barn
7 That they might set their hope on God, and not forget the workes of God but keepe his commandements:
og sette sitt håp til Gud og ikke glemme Guds gjerninger, men holde hans bud
8 And not to bee as their fathers, a disobedient and rebellious generation: a generation that set not their heart aright, and whose spirite was not faithfull vnto God.
og ikke være som deres fedre, en opsetsig og gjenstridig slekt, en slekt som ikke gjorde sitt hjerte fast, og hvis ånd ikke var trofast mot Gud.
9 The children of Ephraim being armed and shooting with the bowe, turned backe in the day of battell.
Efra'ims barn, de rustede bueskyttere, vendte om på stridens dag.
10 They kept not the couenant of God, but refused to walke in his Lawe,
De holdt ikke Guds pakt og vilde ikke vandre i hans lov,
11 And forgate his Actes, and his wonderfull woorkes that he had shewed them.
og de glemte hans store gjerninger og de under som han hadde latt dem se.
12 Hee did marueilous thinges in the sight of their fathers in the lande of Egypt: euen in the fielde of Zoan.
For deres fedres øine hadde han gjort under i Egyptens land, på Soans mark.
13 He deuided the Sea, and led them through: he made also the waters to stand as an heape.
Han kløvde havet og lot dem gå gjennem det og lot vannet stå som en dynge.
14 In the day time also hee led them with a cloude, and all the night with a light of fire.
Og han ledet dem ved skyen om dagen og hele natten ved ildens lys.
15 He claue the rockes in the wildernes, and gaue them drinke as of the great depths.
Han kløvde klipper i ørkenen og gav dem å drikke som av store vanndyp.
16 He brought floods also out of the stonie rocke; so that hee made the waters to descend like the riuers.
Og han lot bekker gå ut av klippen og vann flyte ned som strømmer.
17 Yet they sinned stil against him, and prouoked the Highest in the wildernesse,
Men de blev ennu ved å synde mot ham, å være gjenstridige mot den Høieste i ørkenen.
18 And tempted God in their heartes in requiring meate for their lust.
Og de fristet Gud i sitt hjerte, så de krevde mat efter sin lyst.
19 They spake against God also, saying, Can God prepare a table in the wildernesse?
Og de talte mot Gud, de sa: Kan vel Gud dekke bord i ørkenen?
20 Behold, he smote the rocke, that the water gushed out, and the streames ouerflowed: can hee giue bread also? or prepare flesh for his people?
Se, han har slått klippen så det fløt ut vann, og bekker strømmet over; mon han også kan gi brød, eller kan han komme med kjøtt til sitt folk?
21 Therefore the Lord heard and was angrie, and the fire was kindled in Iaakob, and also wrath came vpon Israel,
Derfor, da Herren hørte det, harmedes han, og ild optendtes mot Jakob, og vrede reiste sig mot Israel,
22 Because they beleeued not in God, and trusted not in his helpe.
fordi de ikke trodde på Gud og ikke stolte på hans frelse.
23 Yet he had comanded the clouds aboue, and had opened the doores of heauen,
Og han gav skyene der oppe befaling og åpnet himmelens porter.
24 And had rained downe MAN vpon them for to eate, and had giuen them of the wheate of heauen.
Og han lot manna regne over dem til føde og gav dem himmelkorn.
25 Man did eate the bread of Angels: hee sent them meate ynough.
Englebrød åt enhver; han sendte dem næring til mette.
26 He caused the Eastwinde to passe in the heauen, and through his power he brought in the Southwinde.
Han lot østenvinden fare ut i himmelen og førte sønnenvinden frem ved sin styrke.
27 Hee rained flesh also vpon them as dust, and feathered foule as the sand of the sea.
Og han lot kjøtt regne ned over dem som støv og vingede fugler som havets sand,
28 And hee made it fall in the middes of their campe euen round about their habitations.
og han lot dem falle ned midt i deres leir, rundt omkring deres boliger.
29 So they did eate and were well filled: for he gaue them their desire.
Og de åt og blev såre mette, og det de lystet efter, gav han dem.
30 They were not turned from their lust, but the meate was yet in their mouthes,
De hadde ennu ikke latt fare det de lystet efter, ennu var deres mat i deres munn,
31 When the wrath of God came euen vpon them, and slew the strongest of them, and smote downe the chosen men in Israel.
da reiste Guds vrede sig mot dem, og han herjet blandt deres kraftfulle menn, og Israels unge menn slo han ned.
32 For all this, they sinned stil, and beleeued not his wonderous woorkes.
Med alt dette syndet de enda og trodde ikke på hans undergjerninger.
33 Therefore their daies did hee consume in vanitie, and their yeeres hastily.
Derfor lot han deres dager svinne bort i tomhet og deres år i forskrekkelse.
34 And when hee slewe them, they sought him and they returned, and sought God earely.
Når han herjet blandt dem, da spurte de efter ham og vendte om og søkte Gud
35 And they remembred that God was their strength, and the most high God their redeemer.
og kom i hu at Gud var deres klippe, og den høieste Gud deres gjenløser.
36 But they flattered him with their mouth, and dissembled with him with their tongue.
Men de smigret for ham med sin munn og løi for ham med sin tunge.
37 For their heart was not vpright with him: neither were they faithfull in his couenant.
Og deres hjerte hang ikke fast ved ham, og de var ikke tro mot hans pakt.
38 Yet he being merciful forgaue their iniquitie, and destroied them not, but oft times called backe his anger, and did not stirre vp all his wrath.
Men han, han er miskunnelig, han tilgir misgjerning og forderver ikke; mange ganger lot han sin vrede vende om og lot ikke all sin harme bryte frem.
39 For he remembered that they were flesh: yea, a winde that passeth and commeth not againe.
Og han kom i hu at de var kjød, et åndepust som farer avsted og ikke kommer tilbake.
40 How oft did they prouoke him in the wildernes? and grieue him in the desert?
Hvor titt var de ikke gjenstridige mot ham i ørkenen, gjorde ham sorg på de øde steder!
41 Yea, they returned, and tempted God, and limited the Holie one of Israel.
Og de fristet Gud på ny og krenket Israels Hellige.
42 They remembered not his hand, nor the day when he deliuered them from the enemie,
De kom ikke hans hånd i hu den dag han forløste dem fra fienden,
43 Nor him that set his signes in Egypt, and his wonders in the fielde of Zoan,
han som gjorde sine tegn i Egypten og sine under på Soans mark.
44 And turned their riuers into blood, and their floods, that they could not drinke.
Han gjorde deres elver til blod, og sine rinnende vann kunde de ikke drikke.
45 Hee sent a swarme of flies among them, which deuoured them, and frogs, which destroyed them.
Han sendte imot dem fluesvermer som fortærte dem, og frosk som fordervet dem.
46 He gaue also their fruites vnto the caterpiller, and their labour vnto the grassehopper.
Og han gav gnageren deres grøde og gresshoppen deres høst.
47 He destroied their vines with haile, and their wilde figge trees with the hailestone.
Han slo deres vintrær ned med hagl og deres morbærtrær med haglstener.
48 He gaue their cattell also to the haile, and their flockes to the thunderboltes.
Og han overgav deres fe til haglet og deres hjorder til ildsluer.
49 Hee cast vpon them the fiercenesse of his anger, indignation and wrath, and vexation by the sending out of euill Angels.
Han slapp sin brennende vrede løs mot dem, harme og forbitrelse og trengsel, en sending av ulykkes-bud.
50 He made a way to his anger: he spared not their soule from death, but gaue their life to the pestilence,
Han brøt vei for sin vrede, sparte ikke deres sjel for døden, overgav deres liv til pesten.
51 And smote al the firstborne in Egypt, euen the beginning of their strength in the tabernacles of Ham.
Og han slo alle førstefødte i Egypten, styrkens førstegrøde i Kams telter.
52 But hee made his people to goe out like sheepe, and led them in the wildernes like a flocke.
Og han lot sitt folk bryte op som en fåreflokk og førte dem som en hjord i ørkenen.
53 Yea, he caried them out safely, and they feared not, and the Sea couered their enemies.
Og han ledet dem tryggelig, og de fryktet ikke, men havet skjulte deres fiender.
54 And he brought them vnto the borders of his Sanctuarie: euen to this Mountaine, which his right hand purchased.
Og han førte dem til sitt hellige landemerke, til det berg hans høire hånd hadde vunnet.
55 He cast out the heathe also before them, and caused them to fall to the lot of his inheritance, and made the tribes of Israel to dwell in their tabernacles.
Og han drev hedningene ut for deres åsyn og lot deres land tilfalle dem som arvedel og lot Israels stammer bo i deres telter.
56 Yet they tempted, and prouoked the most high God, and kept not his testimonies,
Men de fristet Gud, den Høieste, og var gjenstridige mot ham, og de aktet ikke på hans vidnesbyrd.
57 But turned backe and delt falsely like their fathers: they turned like a deceitfull bowe.
De vek av og var troløse, som deres fedre, de vendte om, likesom en bue som svikter.
58 And they prouoked him to anger with their high places, and mooued him to wrath with their grauen images.
Og de vakte hans harme med sine offerhauger og gjorde ham nidkjær med sine utskårne billeder.
59 God heard this and was wroth, and greatly abhorred Israel,
Gud hørte det og blev vred, og han blev såre kjed av Israel.
60 So that hee forsooke the habitation of Shilo, euen the Tabernacle where hee dwelt among men,
Og han forlot sin bolig i Silo, det telt han hadde opslått blandt menneskene.
61 And deliuered his power into captiuitie, and his beautie into the enemies hand.
Og han overgav sin styrke til fangenskap og sin herlighet i fiendens hånd.
62 And hee gaue vp his people to the sworde, and was angrie with his inheritance.
Og han overgav sitt folk til sverdet og harmedes på sin arv.
63 The fire deuoured their chosen men, and their maides were not praised.
Ild fortærte dets unge menn, og dets jomfruer fikk ingen brudesang.
64 Their Priestes fell by the sworde, and their widowes lamented not.
Dets prester falt for sverdet, og dets enker holdt ikke klagemål.
65 But the Lord awaked as one out of sleepe, and as a strong man that after his wine crieth out,
Da våknet Herren som en sovende, som en helt som jubler av vin.
66 And smote his enemies in the hinder parts, and put them to a perpetuall shame.
Og han slo sine motstandere tilbake, påførte dem en evig skam.
67 Yet he refused the tabernacle of Ioseph, and chose not the tribe of Ephraim:
Og han forkastet Josefs telt og utvalgte ikke Efra'ims stamme,
68 But chose the tribe of Iudah, and mount Zion which he loued.
men han utvalgte Juda stamme, Sions berg som han elsket.
69 And he built his Sanctuarie as an high palace, like the earth, which he stablished for euer.
Og han bygget sin helligdom lik høie fjell, lik jorden, som han har grunnfestet for evig tid.
70 He chose Dauid also his seruant, and tooke him from the shepefolds.
Og han utvalgte David, sin tjener, og tok ham fra fårehegnene;
71 Euen from behinde the ewes with yong brought he him to feede his people in Iaakob, and his inheritance in Israel.
fra de melkende får som han gikk bakefter, hentet han ham til å vokte Jakob, sitt folk, og Israel, sin arv.
72 So he fed them according to the simplicitie of his heart, and guided them by the discretion of his hands.
Og han voktet dem efter sitt hjertes opriktighet og ledet dem med sin forstandige hånd.
