Psalms 77

1 For the excellent musician Ieduthun. A Psalme committed to Asaph. My voyce came to God, when I cryed: my voyce came to God, and he heard me.

Til songmeisteren, for Jedutun; ein salme av Asaf. Eg ropar til Gud, og eg vil skrika; eg ropar til Gud, og han vil venda øyra til meg.

2 In the day of my trouble I sought ye Lord: my sore ranne and ceased not in the night: my soule refused comfort.

Den Dagen eg er i naud, søkjer eg Herren, um natti retter eg ut handi, og ho vert ikkje trøytt, mi sjæl vil ikkje lata seg trøysta.

3 I did thinke vpon God, and was troubled: I praied, and my spirit was full of anguish. (Selah)

Eg vil koma Gud i hug og sukka, eg vil tenkja etter, og mi ånd vanmegtast. (Sela)

4 Thou keepest mine eyes waking: I was astonied and could not speake.

Du held augo mine vakande, eg er uroleg og talar ikkje.

5 Then I considered the daies of olde, and the yeeres of ancient time.

Eg tenkjer på fordoms dagar, på lengst framfarne år.

6 I called to remembrance my song in the night: I communed with mine owne heart, and my spirit searched diligently.

Eg vil koma i hug min strengleik um natti, i mitt hjarta vil eg grunda, og mi ånd vil ransaka.

7 Will the Lord absent him selfe for euer? and will he shewe no more fauour?

Vil Herren æveleg støyta burt? vil han ikkje lenger visa nåde?

8 Is his mercie cleane gone for euer? doeth his promise faile for euermore?

Er det for all tid ute med hans miskunn? Hev hans lovnad vorte upp i inkje frå ætt til ætt?

9 Hath God forgotten to be mercifull? hath he shut vp his teder mercies in displeasure? (Selah)

Hev Gud gløymt å vera nådig? Eller hev han i vreide stengt for sin godhug? (Sela)

10 And I sayde, This is my death: yet I remembred the yeeres of the right hand of the most High.

Eg segjer: Dette er mi plåga, det er år frå høgre handi til den Høgste.

11 I remembred the workes of the Lord: certainely I remembred thy wonders of olde.

Eg vil forkynna Herrens gjerningar, for eg vil minnast dine under frå fordoms tid.

12 I did also meditate all thy woorkes, and did deuise of thine actes, saying,

Og eg vil tenkja etter alt ditt verk, og på dine store gjerningar vil eg grunda.

13 Thy way, O God, is in the Sanctuarie: who is so great a God as our God!

Gud, i heilagdom er din veg, kven er ein gud, stor som Gud?

14 Thou art ye God that doest wonders: thou hast declared thy power among the people.

Du er den Gud som gjer under; du hev kunngjort din styrke millom folkeslagi.

15 Thou hast redeemed thy people with thine arme, euen the sonnes of Iaakob and Ioseph. (Selah)

Du hev løyst ditt folk ut med velde, borni åt Jakob og Josef. (Sela)

16 The waters sawe thee, O God: the waters sawe thee, and were afraide: yea, the depths trembled.

Vatni såg deg, Gud, vatni såg deg og bivra, ja, djupi skalv.

17 The cloudes powred out water: the heauens gaue a sounde: yea, thine arrowes went abroade.

Skyerne gav vatn, himmelen dunde, ja, dine piler flaug ikring.

18 The voyce of thy thunder was rounde about: the lightnings lightened the worlde: the earth trembled and shooke.

Di tora dunde i kvervelstormen, eldingar lyste upp jordriket, jordi skalv og riste.

19 Thy way is in the Sea, and thy paths in the great waters, and thy footesteps are not knowen.

I havet gjekk din veg, og dine stigar gjenom store vatn, og dine fotspor vart ikkje kjende.

20 Thou diddest leade thy people like sheepe by the hand of Moses and Aaron.

Du førde ditt folk som ei hjord ved handi åt Moses og Aron.