Psalms 74
1 A Psalme to give instruction, committed to Asaph. O God, why hast thou put vs away for euer? why is thy wrath kindled against the sheepe of thy pasture?
En læresalme av Asaf. Hvorfor, Gud, har du forkastet oss for evig tid? Hvorfor ryker din vrede mot den hjord du før?
2 Thinke vpon thy Congregation, which thou hast possessed of olde, and on the rod of thine inheritance, which thou hast redeemed, and on this mount Zion, wherein thou hast dwelt.
Kom i hu din menighet, som du vant din i fordums tid, som du gjenløste til å være din arvs stamme, Sions berg, hvor du tok bolig!
3 Lift vp thy strokes, that thou mayest for euer destroy euery enemie that doeth euill to the Sanctuarie.
Opløft dine trin til de evige grushoper! Alt har fienden fordervet i helligdommen.
4 Thine aduersaries roare in the middes of thy Congregation, and set vp their banners for signes.
Dine motstandere har brølt midt i ditt forsamlingshus; de har satt sine egne tegn op til tegn.
5 He that lifted the axes vpon the thicke trees, was renowmed, as one, that brought a thing to perfection:
Det var et syn som når økser løftes i tykke skogen.
6 But nowe they breake downe the carued worke thereof with axes and hammers.
Og nu, alt det som fantes av billedverk, det slo de sønder med øks og hammer.
7 They haue cast thy Sanctuarie into the fire, and rased it to the grounde, and haue defiled the dwelling place of thy Name.
De har satt ild på din helligdom; like til grunnen har de vanhelliget ditt navns bolig.
8 They saide in their hearts, Let vs destroy them altogether: they haue burnt all the Synagogues of God in the land.
De har sagt i sitt hjerte: Vi vil ødelegge dem alle tilsammen! De har opbrent alle Guds forsamlingshus i landet.
9 We see not our signes: there is not one Prophet more, nor any with vs that knoweth howe long.
Våre egne tegn ser vi ikke; det er ikke nogen profet mere, ikke nogen hos oss som vet hvor lenge det skal vare.
10 O God, howe long shall the aduersarie reproche thee? shall the enemie blaspheme thy Name for euer?
Hvor lenge, Gud, skal motstanderen håne, fienden forakte ditt navn evindelig?
11 Why withdrawest thou thine hand, euen thy right hand? drawe it out of thy bosome, and consume them.
Hvorfor drar du din hånd, din høire hånd tilbake? Ta den ut av din barm og ødelegg!
12 Euen God is my King of olde, working saluation in the middes of the earth.
Gud er dog min konge fra fordums tid, han som skaper frelse på den vide jord.
13 Thou didest deuide the sea by thy power: thou brakest the heads of the dragons in the waters.
Du er den som skilte havet med din styrke, knuste dragenes hoder på vannene.
14 Thou brakest the head of Liuiathan in pieces, and gauest him to be meate for the people in wildernesse.
Du sønderslo Leviatans hoder, du gav den til føde for ørkenens folk.
15 Thou brakest vp the fountaine and riuer: thou dryedst vp mightie riuers.
Du lot kilde og bekk bryte frem, du uttørket evige strømmer.
16 The day is thine, and the night is thine: thou hast prepared the light and the sunne.
Dig hører dagen til, dig også natten; du har skapt himmellysene og solen.
17 Thou hast set all the borders of the earth: thou hast made summer and winter.
Du har fastsatt alle jordens grenser; sommer og vinter - du har dannet dem.
18 Remember this, that the enemie hath reproched the Lord, and the foolish people hath blasphemed thy Name.
Kom dette i hu: Fienden har hånet Herren, og et dårlig folk har foraktet ditt navn!
19 Giue not the soule of thy turtle doue vnto the beast, and forget not the Congregation of thy poore for euer.
Overgi ikke din turteldue til den mordlystne skare, glem ikke dine elendiges skare evindelig!
20 Consider thy couenant: for the darke places of the earth are full of the habitations of the cruell.
Se til pakten! For landets mørke steder er fulle av volds boliger.
21 Oh let not the oppressed returne ashamed, but let the poore and needie prayse thy Name.
La ikke den undertrykte vende tilbake med skam, la den elendige og fattige love ditt navn!
22 Arise, O God: mainteine thine owne cause: remember thy dayly reproche by the foolish man.
Reis dig, Gud, før din sak, kom i hu at du blir hånet av dåren hele dagen!
23 Forget not the voyce of thine enemies: for the tumult of them, that rise against thee, ascendeth continually.
Glem ikke dine fienders røst, dine motstanderes bulder, som stiger op all tid!
