Psalms 71

1 In thee, O Lord, I trust: let me neuer be ashamed.

Til deg, Herre, flyr eg, lat meg aldri verta til skammar!

2 Rescue mee and deliuer me in thy righteousnes: incline thine eare vnto me and saue me.

Fria meg ut og berga meg ved di rettferd, bøyg ditt øyra til meg og frels meg!

3 Be thou my strong rocke, whereunto I may alway resort: thou hast giuen commandement to saue me: for thou art my rocke, and my fortresse.

Ver meg eit berg til å bu på, der eg alltid kann koma! Du hev påbode frelsa for meg, for du er mitt fjell og mi festning.

4 Deliuer mee, O my God, out of the hande of the wicked: out of the hande of the euill and cruell man.

Min Gud, berga meg frå handi til den ugudlege, frå hans neve som er urettferdig og gjer valdsverk!

5 For thou art mine hope, O Lord God, euen my trust from my youth.

For du er den eg vonar på, Herre, Herre, den eg set mi lit til alt frå ungdomen.

6 Vpon thee haue I beene stayed from the wombe: thou art he that tooke me out of my mothers bowels: my praise shalbe alwaies of thee.

På deg hev eg studt meg alt frå morsfanget; du er den som drog meg ut or morslivet, um deg vil eg alltid syngja min lovsong.

7 I am become as it were a monster vnto many: but thou art my sure trust.

Som eit under hev eg vore for mange; men du er mi sterke borg.

8 Let my mouth be filled with thy praise, and with thy glory euery day.

Min munn er full av ditt lov, av di æra heile dagen.

9 Cast mee not off in the time of age: forsake me not when my strength faileth.

Kasta meg ikkje burt i min alderdom, forlat meg ikkje når mi kraft vert til inkjes!

10 For mine enemies speake of mee, and they that lay waite for my soule, take their counsell together,

For mine fiendar hev sagt um meg, og dei som lurar på mi sjæl, legg råder i hop,

11 Saying, God hath forsaken him: pursue and take him, for there is none to deliuer him.

og segjer: «Gud hev forlate honom; forfylg honom og tak honom, for det er ingen som bergar!»

12 Goe not farre from me, O God: my God, haste thee to helpe me.

Gud, ver ikkje langt frå meg! Min Gud, kom meg snart til hjelp!

13 Let them be confounded and consumed that are against my soule: let them be couered with reproofe and confusion, that seeke mine hurt.

Lat deim som stend etter mitt liv, verta til skammar og ganga til grunnar! Lat deim som søkjer mi ulukka, verta klædde i spott og skam!

14 But I will waite continually, and will praise thee more and more.

Men eg vil alltid venta, og stødt vil eg lova deg meir og meir.

15 My mouth shall daily rehearse thy righteousnesse, and thy saluation: for I knowe not the nomber.

Min munn skal fortelja um di rettferd, um di frelse all dagen, for eg veit ikkje tal på deim.

16 I will goe forwarde in the strength of the Lord God, and will make mention of thy righteousnesse, euen of thine onely.

Eg vil koma fram med Herrens, Herrens velduge verk, eg vil forkynna di rettferd, berre di.

17 O God, thou hast taught me from my youth euen vntill nowe: therefore will I tell of thy wonderous workes,

Gud, du hev lært meg upp alt frå ungdomen, og til dessa kunngjer eg dine undergjerningar.

18 Yea, euen vnto mine olde age and graie head, O God: forsake me not, vntill I haue declared thine arme vnto this generation, and thy power to all them, that shall come.

Forlat meg då ikkje heller når eg vert gamall og grå, du Gud, til dess eg fær forkynna um din arm til ei onnor ætt, um di magt til kvar den som skal koma.

19 And thy righteousnes, O God, I wil exalt on high: for thou hast done great thinges: O God, who is like vnto thee!

Og di rettferd, Gud, når upp til det høge, du Gud, som hev gjort store ting, kven er som du?

20 Which hast shewed me great troubles and aduersities, but thou wilt returne, and reuiue me, and wilt come againe, and take mee vp from the depth of the earth.

Du som hev late oss sjå mange trengslor og ulukkor, du vil gjera oss livande att og draga oss upp att or dypterne i jordi.

21 Thou wilt increase mine honour, and returne and comfort me.

Du vil lata meg veksa og vil venda um og trøysta meg.

22 Therefore will I praise thee for thy faithfulnesse, O God, vpon instrument and viole: vnto thee will I sing vpon the harpe, O Holy one of Israel.

So vil eg prisa deg med harpespel, din truskap, min Gud! Eg vil syngja deg lov med cither, du Israels Heilage.

23 My lippes will reioyce when I sing vnto thee, and my soule, which thou hast deliuered.

Mine lippor skal fegnast når eg syng deg lov, og mi sjæl, som du hev løyst ut.

24 My tongue also shall talke of thy righteousnesse daily: for they are confounded and brought vnto shame, that seeke mine hurt.

Ogso tunga mi skal heile dagen kveda ut di rettferd, for dei hev vorte til skam og spott, dei som søkjer mi ulukka.