Psalms 69
1 To him that excelleth upon Shoshannim. A Psalme of David. Save mee, O God: for the waters are entred euen to my soule.
Til songmeisteren, etter «Liljor»; av David. Frels meg, Gud! for vatni trengjer seg inn på livet.
2 I sticke fast in the deepe myre, where no staie is: I am come into deepe waters, and the streames runne ouer me.
Eg er sokken ned i det djupe dike der det inkje fotfeste er, eg er komen ut i ovdjupe vatn, og flodi fløymer yver meg.
3 I am wearie of crying: my throte is drie: mine eyes faile, whiles I waite for my God.
Eg er trøytt av mi roping, det brenn i min strupe, mine augo er upptærde, med di eg ventar på min Gud.
4 They that hate mee without a cause, are moe then the heares of mine heade: they that would destroy mee, and are mine enemies falsly, are mightie, so that I restored that which I tooke not.
Fleire enn håri på mitt hovud er dei som hatar meg utan orsak, mange er dei som vil meg tyna meg, som utan grunn er mine fiendar; det eg ikkje hev rana, skal eg no gjeva attende.
5 O God, thou knowest my foolishnesse, and my fautes are not hid from thee.
Gud, du kjenner min dårskap, og all mi syndeskuld er ikkje løynd for deg.
6 Let not them that trust in thee, O Lord God of hostes, be ashamed for me: let not those that seeke thee, be confounded through mee, O God of Israel.
Lat deim ved meg ikkje verta til skammar, dei som ventar på deg, Herre, Herre, allhers drott! Lat deim ikkje ved meg verta skjemde, dei som søkjer deg, Israels Gud!
7 For thy sake haue I suffred reproofe: shame hath couered my face.
For di skuld ber eg hæding, skjemsla ligg yver mitt andlit.
8 I am become a stranger vnto my brethren, euen an aliant vnto my mothers sonnes.
Eg hev vorte framand hjå brørne mine, og ein utlending hjå borni til mor mi.
9 For the zeale of thine house hath eaten mee, and the rebukes of them that rebuked thee, are fallen vpon me.
For brennhug for ditt hus hev ete meg upp, og deira spottord som spottar deg, hev falle på meg.
10 I wept and my soule fasted, but that was to my reproofe.
Då mi sjæl græt medan eg fasta, vart eg spotta for det.
11 I put on a sacke also: and I became a prouerbe vnto them.
Då eg laga ein sekk til klædde for meg, vart eg eit ordtøke for deim.
12 They that sate in the gate, spake of mee, and the drunkards sang of me.
Dei som sit i porten, røder um meg, og drikkarane syng um meg.
13 But Lord, I make my praier vnto thee in an acceptable time, euen in the multitude of thy mercie: O God, heare me in the trueth of thy saluation.
Men eg kjem med mi bøn til deg, Herre, i nådetidi, Gud, for di store miskunn; svara meg med di trufaste hjelp!
14 Deliuer mee out of the myre, that I sinke not: let me be deliuered from them that hate me, and out of the deepe waters.
Fria meg ut or søyla, og lat meg ikkje søkka! Lat meg verta utfria frå deim som hatar meg og frå dei djupe vatni!
15 Let not the water flood drowne mee, neither let the deepe swallowe me vp: and let not the pit shut her mouth vpon me.
Lat ikkje vatsflodi fløyma yver meg, og ikkje djupet svelgja meg, og heller ikkje brunnen lata att sitt gap yver meg!
16 Heare me, O Lord, for thy louing kindnes is good: turne vnto me according to ye multitude of thy tender mercies.
Svara meg, Herre, for din nåde er god, etter di store miskunn vend deg til meg!
17 And hide not thy face from thy seruant, for I am in trouble: make haste and heare me.
Og løyn ikkje di åsyn for tenaren din, for eg er i naud; svara meg snart!
18 Draw neere vnto my soule and redeeme it: deliuer me because of mine enemies.
Kom nær til mi sjæl, løys henne ut! Frels meg for mine fiendar skuld!
19 Thou hast knowen my reproofe and my shame, and my dishonour: all mine aduersaries are before thee.
Du kjenner mi spott og skam og vanæra, for di åsyn stend alle dei som trengjer meg.
20 Rebuke hath broken mine heart, and I am full of heauinesse, and I looked for some to haue pitie on me, but there was none: and for comforters, but I found none.
Spottord hev brote mitt hjarta sund, so eg er sjuk; eg venta på medynk, men der var ingi, og på trøystarar, men eg fann ingen.
21 For they gaue me gall in my meate, and in my thirst they gaue me vineger to drinke.
Og dei gav meg gall å eta, og då eg var tyrst, gav dei meg eddik å drikka.
22 Let their table be a snare before them, and their prosperitie their ruine.
Lat bordet deira framfyre deim verta ei snara, og ei gildra for deim når dei er trygge!
23 Let their eyes be blinded that they see not: and make their loynes alway to tremble.
Lat augo deira dimmast so dei ikkje ser, og lat deira lender alltid skjelva!
24 Powre out thine anger vpon them, and let thy wrathfull displeasure take them.
Renn ut yver deim din vreide, og lat din brennande harm nå deim!
25 Let their habitation be voide, and let none dwell in their tents.
Lat deira bustad verta øydd, lat det ingen vera som bur i deira tjeld!
26 For they persecute him, whome thou hast smitten: and they adde vnto the sorrowe of them, whome thou hast wounded.
For dei forfylgjer den som du hev slege, og dei fortel um pinsla åt deim som du hev gjenomstunge.
27 Laie iniquitie vpon their iniquitie, and let them not come into thy righteousnesse.
Lat deim leggja syndeskuld til si syndeskuld, og lat deim ikkje koma til di rettferd!
28 Let them be put out of the booke of life, neither let them be written with the righteous.
Lat deim verta utstrokne or livsens bok, og ikkje verta innskrivne med dei rettferdige!
29 When I am poore and in heauinesse, thine helpe, O God, shall exalt me.
Men eg er ein arming full av verk, Gud, lat di frelsa berga meg!
30 I will praise the Name of God with a song, and magnifie him with thankesgiuing.
Eg vil lova Guds namn med song og høglova honom med takksegjing,
31 This also shall please the Lord better then a yong bullocke, that hath hornes and hoofes.
og det skal tekkjast Herren betre enn ein ung ukse med horn og klauver.
32 The humble shall see this, and they that seeke God, shalbe glad, and your heart shall liue.
Når spaklyndte ser det, vil dei gleda seg; de som søkjer Gud - må dykkar hjarta liva!
33 For the Lord heareth the poore, and despiseth not his prisoners.
For Herren høyrer på dei fatige, og sine fangar vanvyrder han ikkje.
34 Let heauen and earth praise him: the seas and all that moueth in them.
Himmel og jord skal lova honom, havet og alt som krek i det.
35 For God will saue Zion, and builde the cities of Iudah, that men may dwell there and haue it in possession.
For Gud skal frelsa Sion og byggja byarne i Juda, og dei skal bu der og eiga deim.
36 The seede also of his seruants shall inherit it: and they that loue his name, shall dwel therein.
Og avkjømet til hans tenarar skal erva deim, og dei som elskar hans namn, skal bu der.
