Psalms 68
1 To him that excelleth. A Psalme or song of David. God will arise, and his enemies shalbe scattered: they also that hate him, shall flee before him.
Til songmeisteren; av David; ein salme, ein song. Gud reiser seg, hans fiendar vert spreidde, og dei som hatar honom, flyr for hans åsyn.
2 As the smoke vanisheth, so shalt thou driue them away: and as waxe melteth before the fire, so shall the wicked perish at the presence of God.
Liksom røyk driv burt, so driv du deim burt; liksom voks brånar for eld, so gjeng dei ugudlege til grunnar for Guds åsyn.
3 But the righteous shalbe glad, and reioyce before God: yea, they shall leape for ioye.
Og dei rettferdige gled seg, dei fagnar seg for Guds åsyn, dei frygdar seg med gleda.
4 Sing vnto God, and sing prayses vnto his name: exalt him that rideth vpon the heauens, in his Name Iah, and reioyce before him.
Syng for Gud, syng lov for hans namn! Bygg veg for han som fer fram i øydemarker, Jah er namnet hans, og fegnast for hans åsyn!
5 He is a Father of the fatherlesse, and a Iudge of the widowes, euen God in his holy habitation.
Far for farlause og domar for enkjor er Gud i sin heilage bustad.
6 God maketh the solitarie to dwell in families, and deliuereth them that were prisoners in stocks: but the rebellious shall dwell in a dry land.
Gud gjev dei einslege hus og heim, han fører fangar ut til lukka; berre dei motstridige bur i turrlende.
7 O God, when thou wentest forth before thy people: when thou wentest through the wildernesse, (Selah)
Gud, då du drog ut framfyre folket ditt, då du skreid fram i øydemarki (Sela)
8 The earth shooke, and the heauens dropped at the presence of this God: euen Sinai was moued at the presence of God, euen the God of Israel.
då skalv jordi, ja, himmelen draup for Guds åsyn, Sinai der burte skalv for Guds, Israels Guds, åsyn.
9 Thou, O God, sendest a gracious raine vpon thine inheritance, and thou didest refresh it when it was wearie.
Rikelegt regn let du falla, Gud, du styrkte arven din då han var utmødd.
10 Thy Congregation dwelled therein: for thou, O God, hast of thy goodnesse prepared it for the poore.
Ditt folk sette seg ned i landet; Gud, du var god og reidde det til for armingen.
11 The Lord gaue matter to the women to tell of the great armie.
Herren gjev sigersong; ein stor skare av kvinnor kjem med gledebod.
12 Kings of the armies did flee: they did flee, and she that remained in the house, deuided the spoyle.
Kongar yver herar flyr, dei flyr, og ho som sit heime, deiler herfang.
13 Though ye haue lien among pots, yet shall ye be as the winges of a doue that is couered with siluer, and whose fethers are like yelowe golde.
Når de ligg millom felæger, er det som sylvlagde duvevengjer, og vengfjører med grøn gullglima.
14 When the Almightie scattered Kings in it, it was white as the snowe in Zalmon.
Når den Allmegtige spreider kongar der, er det som det snøar på Salmon.
15 The mountaine of God is like the mountaine of Bashan: it is an high Mountaine, as mount Bashan.
Eit Guds fjell er Basans fjell, eit fjell med mange kollar er Basans fjell.
16 Why leape ye, ye high mountaines? as for this Mountaine, God deliteth to dwell in it: yea, the Lord will dwell in it for euer.
Kvifor ser de skakt, de fjell med mange kollar, til det fjellet der Gud tekkjest å bu? Herren skal og bu der for alltid.
17 The charets of God are twentie thousande thousand Angels, and the Lord is among them, as in the Sanctuarie of Sinai.
Guds vogner er tvo gonger ti tusund, tusund på tusund, Herren er imillom deim, Sinai er i heilagdomen.
18 Thou art gone vp on high: thou hast led captiuitie captiue, and receiued giftes for men: yea, euen the rebellious hast thou led, that the Lord God might dwell there.
Du for upp i det høge, førde fangar burt, tok gåvor millom menneskje, ogso av dei tråssuge, at du kunde bu der, Herre Gud.
19 Praysed be the Lord, euen the God of our saluation, which ladeth vs dayly with benefites. (Selah)
Lova vere Herren dag etter dag! Legg dei byrd på oss, er Gud vår frelsa. (Sela)
20 This is our God, euen the God that saueth vs: and to the Lord God belong the issues of death.
Gud er for oss ein Gud til frelsa, og hjå Herren, Herren er det utvegar frå dauden.
21 Surely God will wound the head of his enemies, and the hearie pate of him that walketh in his sinnes.
Ja, Gud krasar hovudet på sine fiendar, den hærde hovudkruna på honom som ferdast i si syndeskuld.
22 The Lord hath sayde, I will bring my people againe from Bashan: I will bring them againe from the depths of the Sea:
Herren segjer: «Frå Basan tek eg deim att, eg vil taka deim att frå havsens djup,
23 That thy foote may bee dipped in blood, and the tongue of thy dogges in the blood of the enemies, euen in it.
so foten din må trakka i blod, tunga åt hundarne dine få sin lut av fiendarne.»
24 They haue seene, O God, thy goings, the goings of my God, and my King, which art in the Sanctuarie.
Dei ser di sigersferd, Gud, sigersferdi der min Gud, min konge, fer inn i heilagdomen.
25 The singers went before, the players of instruments after: in the middes were the maides playing with timbrels.
Fyre gjeng songarar, etterpå harpespelarar midt imillom møyar som slær på trummor.
26 Praise yee God in the assemblies, and the Lord, ye that are of the fountaine of Israel.
Lova Gud i samlingarne, lova Herren, de som er av Israels kjelda!
27 There was litle Beniamin with their ruler, and the princes of Iudah with their assemblie, the princes of Zebulun, and the princes of Naphtali.
Der er Benjamin, den yngste, som er herre yver deim, hovdingarne av Juda - deira hop, hovdingarne av Sebulon, hovdingarne av Naftali.
28 Thy God hath appointed thy strength: stablish, O God, that, which thou hast wrought in vs,
Din Gud hev bode at du skal vera sterk; Gud, styrk det som du hev gjort for oss!
29 Out of thy Temple vpon Ierusalem: and Kings shall bring presents vnto thee.
For ditt tempel skuld yver Jerusalem vil kongar føra gåvor til deg.
30 Destroy the company of the spearemen, and multitude of the mightie bulles with the calues of the people, that tread vnder feete pieces of siluer: scatter the people that delite in warre.
Skjell på dyret i sevet, på stuteflokken og folkekalvarne, so dei kastar seg ned for deg med sylvstykke! Han spreider folk som er huga på strid.
31 Then shall the princes come out of Egypt: Ethiopia shall hast to stretche her hands vnto God.
Velduge menner skal koma frå Egyptarland, Ætiopia skal skunda seg og retta henderne ut til Gud.
32 Sing vnto God, O yee kingdomes of the earth: sing praise vnto the Lord, (Selah)
De rike på jordi, syng for Gud, syng lov for Herren! (Sela)
33 To him that rideth vpon ye most high heauens, which were from the beginning: beholde, he will send out by his voice a mightie sound.
Han som fer fram i dei eldegamle himle-himlar! Sjå, han let si røyst høyra, ei veldug røyst.
34 Ascribe the power to God: for his maiestie is vpon Israel, and his strength is in the cloudes.
Gjev Gud magt! Yver Israel er hans høgd, og hans magt i dei høge skyer.
35 O God, thou art terrible out of thine holie places: the God of Israel is hee that giueth strength and power vnto the people: praised be God.
Skræmeleg er du, Gud, frå dine heilagdomar; Israels Gud, han gjev folket magt og styrke. Lova vere Gud!
