Psalms 65
1 To him that excelleth. A Psalme or song of David. O God, praise waiteth for thee in Zion, and vnto thee shall the vowe be perfourmed.
Til sangmesteren; en salme av David; en sang. Dig, Gud, priser de i stillhet på Sion, og dig gir de det de har lovt.
2 Because thou hearest the prayer, vnto thee shall all flesh come.
Du som hører bønner, til dig kommer alt kjød.
3 Wicked deedes haue preuailed against me: but thou wilt be mercifull vnto our transgressions.
Når mine misgjerninger er blitt mig for svære, så forlater du våre overtredelser.
4 Blessed is he, whom thou chusest and causest to come to thee: he shall dwell in thy courtes, and we shall be satisfied with the pleasures of thine House, euen of thine holy Temple.
Salig er den du utvelger og lar komme nær, så han bor i dine forgårder; vi vil mette oss med de gode ting i ditt hus, ditt hellige tempel.
5 O God of our saluation, thou wilt answere vs with fearefull signes in thy righteousnes, O thou the hope of all the ends of the earth, and of them that are farre off in the sea.
Med forferdelige gjerninger bønnhører du oss i rettferdighet, du vår frelses Gud, du som er en tilflukt for alle jordens ender og havet langt borte.
6 He stablisheth the mountaines by his power: and is girded about with strength.
Han gjør fjellene faste med sin kraft, omgjordet med velde.
7 He appeaseth the noyse of the seas and the noyse of the waues thereof, and the tumults of the people.
Han stiller havenes brusen, deres bølgers brusen og folkenes bulder.
8 They also, that dwell in the vttermost parts of the earth, shalbe afraide of thy signes: thou shalt make the East and the West to reioyce.
Og de som bor ved jordens ender, frykter for dine tegn; de steder hvor morgen og aften bryter frem, fyller du med jubel.
9 Thou visitest the earth, and waterest it: thou makest it very riche: the Riuer of God is full of water: thou preparest them corne: for so thou appointest it.
Du har gjestet jorden og gitt den overflod, gjort den såre rik, Guds bekk er full av vann; du har latt dem få sitt korn, for således lager du jorden til.
10 Thou waterest abundantly the furrowes thereof: thou causest the raine to descende into the valleies thereof: thou makest it soft with showres, and blessest the bud thereof.
Du vannet dens furer, senket dens plogland; du bløtte den med regnskurer, velsignet dens grøde.
11 Thou crownest ye yeere with thy goodnesse, and thy steppes droppe fatnesse.
Du har kronet din godhets år, og dine fotspor drypper av fedme.
12 They drop vpon the pastures of the wildernesse: and the hils shalbe compassed with gladnes.
Ødemarkens beiter drypper, og haugene omgjorder sig med jubel.
13 The pastures are clad with sheepe: the valleis also shalbe couered with corne: therefore they shoute for ioye, and sing.
Engene er klædd med får, og dalene er dekket med korn; folk roper med fryd og synger.
