Psalms 62

1 To the excelletn musician Ieduthun. A Psalme of David. Yet my soule keepeth silence vnto God: of him commeth my saluation.

Til songmeisteren, for Jedutun; ein salme av David. Einast hjå Gud er mi sjæl still, frå honom kjem mi frelsa.

2 Yet he is my strength and my saluation, and my defence: therefore I shall not much be mooued.

Einast han er mitt fjell og mi frelsa, han er mi borg, dei skal ikkje rikka meg mykje.

3 How long wil ye imagine mischiefe against a man? ye shalbe all slaine: ye shalbe as a bowed wall, or as a wall shaken.

Kor lenge vil de alle storma inn på ein mann, brjota honom ned som ein hallande mur, ein nedrapa vegg?

4 Yet they consult to cast him downe from his dignitie: their delight is in lies, they blesse with their mouthes, but curse with their hearts. (Selah)

Dei samråder seg berre um å støypa honom ned frå hans høgd. Dei likar lygn. Med munnen velsignar dei, men i hjarta bannar dei. (Sela)

5 Yet my soule keepe thou silence vnto God: for mine hope is in him.

Einast hjå Gud ver still, mi sjæl, for frå honom kjem mi von.

6 Yet is hee my strength, and my saluation, and my defence: therefore I shall not be mooued.

Einast han er mitt fjell og mi frelsa, mi borg, dei skal ikkje rikka meg.

7 In God is my saluation and my glory, the rocke of my strength: in God is my trust.

Hjå Gud er mi frelsa og mi æra; mitt sterke fjell, mi livd er i Gud.

8 Trust in him alway, ye people: powre out your hearts before him, for God is our hope. (Selah)

Lit på honom all tid, folk, renn dykkar hjarta ut for hans åsyn! Gud er livd for oss. (Sela)

9 Yet the children of men are vanitie, the chiefe men are lies: to lay them vpon a balance they are altogether lighter then vanitie.

Berre fåfengd er menneskjesøner, lygn er mannesøner. I vegtskåli stig dei upp - lettare enn fåfengd alle saman.

10 Trust not in oppression nor in robberie: be not vaine: if riches increase, set not your heart thereon.

Lit ikkje på vald, og set ikkje fåfengd von til ran! Når buet veks, fest ikkje hjarta ved det!

11 God spake once or twise, I haue heard it, that power belongeth vnto God,

Ein gong hev Gud sagt, tvo gonger hev eg høyrt dette, at styrke høyrer Gud til.

12 And to thee, O Lord, mercie: for thou rewardest euery one according to his worke.

Og hjå deg, Herre, er miskunn, for du gjev kvar ein etter hans gjerning.