Psalms 59
1 To him that excelleth. Destroy not. A Psalme of David on Michtam. When Saul sent and they did watch the house to kill him. O my God, deliuer mee from mine enemies: defend me from them that rise vp against me.
Til songmeisteren; «tyn ikkje»; av David; ein miktam, då Saul sende folk som gjætte på huset og vilde drepa honom. Frels meg frå mine fiendar, min Gud, berga meg frå deim som stend upp imot meg!
2 Deliuer me from the wicked doers, and saue me from the bloody men.
Frels meg frå deim som gjer urett, og berga meg frå blodgiruge menner!
3 For loe, they haue layd waite for my soule: the mightie men are gathered against me, not for mine offence, nor for my sinne, O Lord.
For sjå, dei ligg på lur etter mi sjæl, sterke menner slær seg saman imot meg, Herre, utan mi misgjerd og utan mi synd.
4 They runne and prepare themselues without a fault on my part: arise therefore to assist me, and beholde.
Utan mi skuld renner dei fram og gjer seg ferdige. Vakna og møt meg, og sjå!
5 Euen thou, O Lord God of hostes, O God of Israel awake to visit all the heathen, and be not merciful vnto all that transgresse maliciously. (Selah)
Ja du, Herre, allhers drott, Israels Gud, vakna til å heimsøkja alle heidningar, ver ikkje nådig mot nokon av dei falske nidingar! (Sela)
6 They goe to and from in the euening: they barke like dogs, and goe about the citie.
Dei kjem att um kvelden, dei hyler som hundar og renner kring i byen.
7 Behold, they brag in their talke, and swords are in their lips: for, Who, say they, doeth heare?
Sjå, dei let det gøysa ut or munnen sin, der er sverd i deira lippor, for: «Kven høyrer?»
8 But thou, O Lord, shalt haue them in derision, and thou shalt laugh at all the heathen.
Men du, Herre, lær åt deim, du spottar alle heidningar.
9 He is strong: but I will waite vpon thee: for God is my defence.
Mot hans magt vil eg venta på deg, for Gud er mi borg.
10 My mercifull God will preuent me: God wil let me see my desire vpon mine enemies.
Min Gud vil møta meg med si nåde, Gud vil lata meg sjå med lyst på deim som lurer på meg.
11 Slay them not, least my people forget it: but scatter them abroad by thy power, and put them downe, O Lord our shield,
Drep deim ikkje, at ikkje mitt folk skal gløyma det! Driv deim ikring ved di magt og støyt deim ned, du Herre, vår skjold!
12 For the sinne of their mouth, and the words of their lips: and let them be taken in their pride, euen for their periurie and lies, that they speake.
Kvart ord på deira lippor er ei synd i deira munn; lat deim so verta fanga i sitt ovmod og for den banning og lygn som dei talar!
13 Consume them in thy wrath: consume them that they be no more: and let them knowe that God ruleth in Iaakob, euen vnto the ends of the world. (Selah)
Gjer ende på deim i vreide, gjer ende på deim, so dei ikkje meir er til, og lat dei vita at Gud er Herre i Jakob, alt til endarne av jordi! (Sela)
14 And in the euening they shall go to and from, and barke like dogs, and go about the citie.
Og dei kjem att um kvelden, hyler som hundar og renner kring i byen.
15 They shall runne here and there for meate: and surely they shall not be satisfied, though they tary all night.
Dei flakkar um etter mat, vert dei ikkje mette, nattar dei yver.
16 But I wil sing of thy power, and will prayse thy mercy in the morning: for thou hast bene my defence and refuge in the day of my trouble.
Men eg vil syngja um di magt og um morgonen lovsyngja di miskunn; for du er mi borg og mi livd den dag eg er i naud.
17 Vnto thee, O my Strength, wil I sing: for God is my defence, and my mercifull God.
Min styrke! for deg vil eg syngja; for Gud er mi borg, min miskunnsame Gud.
