Psalms 56

1 To him that excelleth. A Psalme of David on Michtam, concerning the dumme doue in a farre countrey, when the Philistims tooke him in Gath. Be mercifull vnto me, O God, for man would swallow me vp: he fighteth continually and vexeth me.

Til sangmesteren; efter "Den målløse due på de fjerne steder"; av David; en gyllen sang da filistrene grep ham i Gat. Vær mig nådig, Gud! for mennesker vil opsluke mig; hele dagen trenger de mig med krig.

2 Mine enemies would dayly swallowe mee vp: for many fight against me, O thou most High.

Mine fiender søker å opsluke mig hele dagen; for mange er de som strider mot mig i overmot.

3 When I was afrayd, I trusted in thee.

På den dag jeg frykter, setter jeg min lit til dig.

4 I will reioyce in God, because of his word, I trust in God, and will not feare what flesh can doe vnto me.

Ved Gud priser jeg hans ord; til Gud setter jeg min lit, jeg frykter ikke; hvad skulde kjød kunne gjøre mig?

5 Mine owne wordes grieue me dayly: all their thoughtes are against me to doe me hurt.

Hele dagen forvender de mine ord; alle deres tanker er mig imot til det onde.

6 They gather together, and keepe them selues close: they marke my steps, because they waite for my soule.

De slår sig sammen, de lurer, de tar vare på mine trin, fordi de står mig efter livet.

7 They thinke they shall escape by iniquitie: O God, cast these people downe in thine anger.

Skulde de undslippe tross sin ondskap? Støt folkeslag ned i vrede, Gud!

8 Thou hast counted my wandrings: put my teares into thy bottel: are they not in thy register?

Hvor ofte jeg har flyktet, det har du tellet; mine tårer er gjemt i din flaske; står de ikke i din bok?

9 When I cry, then mine enemies shall turne backe: this I know, for God is with me.

Da skal mine fiender vende tilbake, på den dag jeg roper; dette vet jeg at Gud er med mig.

10 I will reioyce in God because of his worde: in the Lord wil I reioyce because of his worde.

Ved Gud priser jeg ordet; ved Herren priser jeg ordet.

11 In God doe I trust: I will not be afrayd what man can doe vnto me.

Til Gud setter jeg min lit, jeg frykter ikke; hvad skulde et menneske kunne gjøre mig?

12 Thy vowes are vpon me, O God: I will render prayses vnto thee.

På mig, Gud, hviler løfter til dig; jeg vil betale dig med takksigelser.

13 For thou hast deliuered my soule from death, and also my feete from falling, that I may walke before God in the light of the liuing.

For du har fridd min sjel fra døden, ja mine føtter fra fall, så jeg kan vandre for Guds åsyn i de levendes lys.