Psalms 50
1 A Psalme of Asaph. The God of Gods, euen the Lord hath spoken and called the earth from the rising vp of the sunne vnto the going downe thereof.
Ein salme av Asaf. Gud, Gud Herren talar og kallar på jordi frå solekoma til soleglad.
2 Out of Zion, which is the perfection of beautie, hath God shined.
Frå Sion, fagerleiks kruna, strålar Gud fram.
3 Our God shall come and shall not keepe silence: a fire shall deuoure before him, and a mightie tempest shall be mooued round about him.
Vår Gud kjem og skal ikkje tegja. For hans åsyn gjeng etande eld, og ikring honom stormar det sterkt.
4 Hee shall call the heauen aboue, and the earth to iudge his people.
Han kallar på himmelen ovantil og på jordi til å døma sitt folk.
5 Gather my Saints together vnto me, those that make a couenant with me with sacrifice.
«Samla til meg mine trugne, som hev gjort pakt med meg um offer!»
6 And the heauens shall declare his righteousnes: for God is iudge himselfe. (Selah)
Og himlarne forkynner hans rettferd; for Gud er den som skal halda dom. (Sela)
7 Heare, O my people, and I wil speake: heare, O Israel, and I wil testifie vnto thee: for I am God, euen thy God.
«Høyr, mitt folk, eg vil tala; Israel, eg vil vitna imot deg; Gud, din Gud er eg.
8 I wil not reproue thee for thy sacrifices, or thy burnt offerings, that haue not bene continually before me.
Ikkje for dine offer vil eg lasta deg; dine brennoffer er alltid framfyre meg.
9 I will take no bullocke out of thine house, nor goates out of thy foldes.
Eg vil ikkje taka uksar frå ditt hus eller bukkar frå dine grindar.
10 For all the beastes of the forest are mine, and the beastes on a thousand mountaines.
For meg høyrer alle dyr i skogen til, fe på fjelli i tusundtal.
11 I knowe all the foules on the mountaines: and the wilde beastes of the fielde are mine.
Eg kjenner alle fuglar på fjelli, og det som rører seg på marki, er meg for augo.
12 If I bee hungry, I will not tell thee: for the world is mine, and all that therein is.
Um eg var hungrig, vilde eg ikkje segja det til deg; for meg høyrer jordriket til med alt det som fyller det.
13 Will I eate the flesh of bulles? or drinke the blood of goates?
Skulde eg eta kjøt av stutar og drikka blod av bukkar?
14 Offer vnto God praise, and pay thy vowes vnto the most High,
Ofra lov og takk til Gud og gjev den Høgste det du hev lova,
15 And call vpon me in the day of trouble: so will I deliuer thee, and thou shalt glorifie me.
og kalla på meg den dag du er i naud, so vil eg frelsa deg ut, og du skal prisa meg.»
16 But vnto the wicked said God, What hast thou to doe to declare mine ordinances, that thou shouldest take my couenant in thy mouth,
Men til den ugudlege segjer Gud: «Kva hev du med å fortelja um mine lover og taka mi pakt i din munn,
17 Seeing thou hatest to bee reformed, and hast cast my wordes behinde thee?
etter di du hatar tukt og kastar mine ord attum deg?
18 For when thou seest a thiefe, thou runnest with him, and thou art partaker with the adulterers.
Når du ser ein tjuv, er du gjerne med honom, og med horkarar er du i lag.
19 Thou giuest thy mouth to euill, and with thy tongue thou forgest deceit.
Din munn slepper du laus til vondt, og di tunga spinn i hop svik.
20 Thou sittest, and speakest against thy brother, and slanderest thy mothers sonne.
Du sit og talar imot bror din, set ein skamflekk på son til mor di.
21 These things hast thou done, and I held my tongue: therefore thou thoughtest that I was like thee: but I will reproue thee, and set them in order before thee.
Dette gjorde du, og eg tagde; so tenkte du eg var liksom du sjølv; men eg vil yvertyda deg og leggja det fram for deg.
22 Oh cosider this, ye that forget God, least I teare you in pieces, and there be none that can deliuer you.
Gjev gaum etter dette, de som gløymer Gud, so eg ikkje skal riva burt, og ingen frelser.
23 He that offereth praise, shall glorifie mee: and to him, that disposeth his way aright, will I shew the saluation of God.
Den som ofrar meg takk, han ærar meg, og den som gjeng den rette veg, honom vil eg lata sjå Guds frelsa!»
