Psalms 50
1 A Psalme of Asaph. The God of Gods, euen the Lord hath spoken and called the earth from the rising vp of the sunne vnto the going downe thereof.
En salme av Asaf. Den Allmektige, Gud Herren, taler og kaller på jorden fra solens opgang til dens nedgang.
2 Out of Zion, which is the perfection of beautie, hath God shined.
Fra Sion, skjønnhetens krone, stråler Gud frem.
3 Our God shall come and shall not keepe silence: a fire shall deuoure before him, and a mightie tempest shall be mooued round about him.
Vår Gud kommer og skal ikke tie; ild fortærer for hans åsyn, og omkring ham stormer det sterkt.
4 Hee shall call the heauen aboue, and the earth to iudge his people.
Han kaller på himmelen der oppe og på jorden for å dømme sitt folk:
5 Gather my Saints together vnto me, those that make a couenant with me with sacrifice.
Samle til mig mine fromme, som har inngått pakt med mig om offer!
6 And the heauens shall declare his righteousnes: for God is iudge himselfe. (Selah)
Og himmelen kunngjør hans rettferdighet; for Gud er den som skal dømme. (Sela)
7 Heare, O my people, and I wil speake: heare, O Israel, and I wil testifie vnto thee: for I am God, euen thy God.
Hør, mitt folk, jeg vil tale, Israel, jeg vil vidne for dig: Gud, din Gud, er jeg.
8 I wil not reproue thee for thy sacrifices, or thy burnt offerings, that haue not bene continually before me.
Ikke for dine offers skyld vil jeg straffe dig; dine brennoffer er alltid for mig.
9 I will take no bullocke out of thine house, nor goates out of thy foldes.
Jeg vil ikke ta okser fra ditt hus eller bukker fra dine hegn.
10 For all the beastes of the forest are mine, and the beastes on a thousand mountaines.
For mig hører alle dyr i skogen til, dyrene på fjellene i tusentall.
11 I knowe all the foules on the mountaines: and the wilde beastes of the fielde are mine.
Jeg kjenner alle fjellenes fugler, og det som rører sig på marken, står for mig.
12 If I bee hungry, I will not tell thee: for the world is mine, and all that therein is.
Om jeg hungret, vilde jeg ikke si det til dig; for mig hører jorderike til og alt det som fyller det.
13 Will I eate the flesh of bulles? or drinke the blood of goates?
Mon jeg skulde ete oksers kjøtt og drikke bukkers blod?
14 Offer vnto God praise, and pay thy vowes vnto the most High,
Ofre Gud takksigelse og gi den Høieste det du har lovt,
15 And call vpon me in the day of trouble: so will I deliuer thee, and thou shalt glorifie me.
og kall på mig på nødens dag, så vil jeg utfri dig, og du skal prise mig.
16 But vnto the wicked said God, What hast thou to doe to declare mine ordinances, that thou shouldest take my couenant in thy mouth,
Men til den ugudelige sier Gud: Hvad har du med å fortelle om mine lover og føre min pakt i din munn?
17 Seeing thou hatest to bee reformed, and hast cast my wordes behinde thee?
Du hater jo tukt og kaster mine ord bak dig.
18 For when thou seest a thiefe, thou runnest with him, and thou art partaker with the adulterers.
Når du ser en tyv, er du gjerne med ham, og med horkarler gjør du felles sak.
19 Thou giuest thy mouth to euill, and with thy tongue thou forgest deceit.
Din munn slipper du løs med ondt, og din tunge spinner sammen svik.
20 Thou sittest, and speakest against thy brother, and slanderest thy mothers sonne.
Du sitter og taler imot din bror, du baktaler din mors sønn.
21 These things hast thou done, and I held my tongue: therefore thou thoughtest that I was like thee: but I will reproue thee, and set them in order before thee.
Dette har du gjort, og jeg har tidd; du tenkte jeg var som du; men jeg vil straffe dig og stille det frem for dine øine.
22 Oh cosider this, ye that forget God, least I teare you in pieces, and there be none that can deliuer you.
Legg merke til dette, I som glemmer Gud, forat jeg ikke skal sønderrive, og det er ingen som redder!
23 He that offereth praise, shall glorifie mee: and to him, that disposeth his way aright, will I shew the saluation of God.
Den som ofrer takksigelse, ærer mig, og den som går den rette vei, ham vil jeg la skue Guds frelse.
