Psalms 49
1 To him that excelleth. A Psalme committed to the sonnes of Korah. Heare this, all ye people: giue eare, all ye that dwell in the world,
Til sangmesteren; av Korahs barn; en salme. Hør dette, alle folk, vend øret til, alle I som bor i verden,
2 As well lowe as hie, both rich and poore.
både lave og høie, rike og fattige, alle tilsammen!
3 My mouth shall speake of wisdome, and the meditation of mine heart is of knowledge.
Min munn skal tale visdom, og mitt hjertes tanke er forstand.
4 I will incline mine eare to a parable, and vtter my graue matter vpon the harpe.
Jeg vil bøie mitt øre til tankesprog, jeg vil fremføre min gåtefulle tale til citaren.
5 Wherefore should I feare in the euil dayes, when iniquitie shall compasse me about, as at mine heeles?
Hvorfor skal jeg frykte i de onde dager, når mine forfølgeres ondskap omgir mig,
6 They trust in their goods, and boast them selues in the multitude of their riches.
de som setter sin lit til sitt gods og roser sig av sin store rikdom?
7 Yet a man can by no meanes redeeme his brother: he can not giue his raunsome to God,
En mann kan ikke utløse en bror, han kan ikke gi Gud løsepenger for ham
8 (So precious is the redemption of their soules, and the continuance for euer)
- for deres livs utløsning er for dyr, og han må avstå derfra til evig tid -
9 That he may liue still for euer, and not see the graue.
så han skulde bli ved å leve evindelig og ikke se graven.
10 For he seeth that wise men die, and also that the ignorant and foolish perish, and leaue their riches for others.
Nei, han vil få se den. De vise dør, dåren og den uforstandige omkommer tilsammen og overlater sitt gods til andre.
11 Yet they thinke, their houses, and their habitations shall continue for euer, euen from generation to generation, and call their lands by their names.
Deres hjertes eneste tanke er at deres hus skal stå til evig tid, deres boliger fra slekt til slekt; de kaller sine jorder op efter sine navn.
12 But man shall not continue in honour: he is like the beastes that die.
Og dog blir et menneske i herlighet ikke stående; han er lik dyrene, som går til grunne.
13 This their way vttereth their foolishnes: yet their posteritie delite in their talke. (Selah)
Således går det dem som er fulle av selvtillit, og dem som følger dem efter og har behag i deres tale. (Sela)
14 Like sheepe they lie in graue: death deuoureth them, and the righteous shall haue domination ouer them in the morning: for their beautie shall consume, when they shall goe from their house to graue. (Sheol h7585)
Som en fårehjord føres de ned i dødsriket, døden vokter dem, og de opriktige hersker over dem, når morgenen bryter frem, og deres skikkelse blir ødelagt av dødsriket, så de ikke har nogen bolig mere. (Sheol h7585)
15 But God shall deliuer my soule from the power of the graue: for he will receiue me. (Selah) (Sheol h7585)
Men Gud skal forløse min sjel av dødsrikets vold, for han skal ta mig til sig. (Sela) (Sheol h7585)
16 Be not thou afrayd when one is made rich, and when the glory of his house is increased.
Frykt ikke når en mann blir rik, når hans huses herlighet blir stor!
17 For he shall take nothing away when he dieth, neither shall his pompe descende after him.
For han skal intet ta med sig når han dør; hans herlighet skal ikke fare ned efter ham.
18 For while he liued, he reioyced himselfe: and men will prayse thee, when thou makest much of thy selfe.
Om han enn velsigner sin sjel i sitt liv, og de priser dig fordi du gjør dig til gode,
19 He shall enter into the generation of his fathers, and they shall not liue for euer.
så skal du dog komme til dine fedres slekt; de ser ikke lyset evindelig.
20 Man is in honour, and vnderstandeth not: he is like to beasts that perish.
Et menneske i herlighet, som ikke har forstand, er lik dyrene, som går til grunne.
