< Psalms 44 >
1 To him that excelleth. A Psalme to give instruction, committed to the sonnes of Korah. We haue heard with our eares, O God: our fathers haue tolde vs the workes, that thou hast done in their dayes, in the olde time:
Til songmeisteren; av Korahs born; ein salme til lærdom. Gud, me hev høyrt med våre øyro, våre feder hev fortalt oss den gjerning du gjorde i deira dagar, i forne dagar.
2 Howe thou hast driuen out the heathen with thine hand, and planted them: how thou hast destroyed the people, and caused them to grow.
Du dreiv ut heidningarne med di hand, men deim planta du; du øydelagde folkeslag, men deim breidde du ut.
3 For they inherited not the lande by their owne sworde, neither did their owne arme saue them: but thy right hand, and thine arme and the light of thy countenance, because thou didest fauour them.
For ikkje med sitt sverd vann dei landet, og deira arm gav deim ikkje siger, men di høgre hand og din arm og ditt andlits ljos; for du hadde hugnad i deim.
4 Thou art my King, O God: send helpe vnto Iaakob.
Du, Gud, er min konge; byd at Jakob skal verta frelst!
5 Through thee haue we thrust backe our aduersaries: by thy Name haue we troden downe them that rose vp against vs.
Ved deg skal me støyta ned våre fiendar, ved ditt namn skal me treda under føter deim som reiser seg imot oss.
6 For I do not trust in my bowe, neither can my sworde saue me.
For min boge lit eg ikkje på, og mitt sverd gjev meg ikkje siger.
7 But thou hast saued vs from our aduersaries, and hast put them to confusion that hate vs.
Men du gjev oss siger yver våre fiendar, og deim som hatar oss, gjer du til skammar.
8 Therefore will wee praise God continually, and will confesse thy Name for euer. (Selah)
Av Gud rosar me oss all dagen og lovar ditt namn til æveleg tid. (Sela)
9 But now thou art farre off, and puttest vs to confusion, and goest not forth with our armies.
Og endå hev du støytt oss burt og gjort oss til skam, og du dreg ikkje ut med våre herar.
10 Thou makest vs to turne backe from the aduersary, and they, which hate vs, spoile for theselues.
Du let oss vika attende for fienden, og dei som hatar oss, fær seg herfang.
11 Thou giuest vs as sheepe to bee eaten, and doest scatter vs among the nations.
Du gjev oss burt som sauer til å eta upp, og spreider oss ikring millom heidningarne.
12 Thou sellest thy people without gaine, and doest not increase their price.
Du sel ditt folk for ingen ting, og ikkje set du høg pris på deim.
13 Thou makest vs a reproche to our neighbours, a iest and a laughing stocke to them that are round about vs.
Du gjer oss til hæding for våre grannar, til spott og spe for deim som bur ikring oss.
14 Thou makest vs a prouerbe among the nations, and a nodding of the head among the people.
Du gjer oss til eit ordtøke millom heidningarne; dei rister på hovudet åt oss millom folki.
15 My confusion is dayly before me, and the shame of my face hath couered me,
Heile dagen stend mi skam for mine augo, og blygsl breider seg yver mitt andlit,
16 For the voyce of the slaunderer and rebuker, for the enemie and auenger.
ved røysti av spottaren og hædaren, ved syni av fienden og den hemngiruge.
17 All this is come vpon vs, yet doe wee not forget thee, neither deale wee falsly concerning thy couenant.
Alt dette er kome yver oss, endå me ikkje hev gløymt deg og ikkje svike di pakt.
18 Our heart is not turned backe: neither our steps gone out of thy paths,
Vårt hjarta veik ikkje frå deg, og våre stig sveiv ikkje ut av din veg,
19 Albeit thou hast smitten vs downe into the place of dragons, and couered vs with the shadow of death.
at du skulde slå oss sund der sjakalar bur, og breida oss ned i daudeskugge.
20 If wee haue forgotten the Name of our God, and holden vp our hands to a strange god,
Hadde me gløymt vår Guds namn og rett våre hender ut til ein framand gud,
21 Shall not God searche this out? for hee knoweth the secrets of the heart.
skulde Gud då ikkje ransaka det? for han kjenner hjartans løyndomar.
22 Surely for thy sake are we slaine continually, and are counted as sheepe for the slaughter.
Men for di skuld vert me drepne all dagen, me er rekna som slagtesauer.
23 Vp, why sleepest thou, O Lord? awake, be not farre off for euer.
Vakna upp! Kvi søv du, Herre? Vakna då, støyt ikkje burt for alltid!
24 Wherefore hidest thou thy face? and forgettest our miserie and our affliction?
Kvi løyner du di åsyn, gløymer vår armodsdom og vår trengsla?
25 For our soule is beaten downe vnto the dust: our belly cleaueth vnto the ground.
For vår sjæl er nedbøygd i moldi, vår likam nedtrykt til jordi.
26 Rise vp for our succour, and redeeme vs for thy mercies sake.
Statt upp til hjelp for oss, og løys oss ut for din nåde skuld!