Psalms 4
1 To him that excelleth on Neginoth. A Psalme of Dauid. Heare me when I call, O God of my righteousnes: thou hast set me at libertie, when I was in distresse: haue mercie vpon me and hearken vnto my prayer.
Til sangmesteren, med strengelek; en salme av David. Når jeg roper, da svar mig, min rettferdighets Gud! I trengsel har du gitt mig rum; vær mig nådig og hør min bønn!
2 O ye sonnes of men, howe long will yee turne my glory into shame, louing vanitie, and seeking lyes? (Selah)
I veldige menn! Hvor lenge skal min ære være til spott? Hvor lenge vil I elske det som fåfengt er, søke løgn? (Sela)
3 For be ye sure that the Lord hath chosen to himselfe a godly man: the Lord will heare when I call vnto him.
Vit dog at Herren har utkåret sig en from! Herren hører når jeg roper til ham.
4 Tremble, and sinne not: examine your owne heart vpon your bed, and be still. (Selah)
Vredes, men synd ikke! Tenk efter i eders hjerte på eders leie og vær stille! (Sela)
5 Offer the sacrifices of righteousnes, and trust in the Lord.
Ofre rettferdighets offere, og sett eders lit til Herren!
6 Many say, Who will shewe vs any good? but Lord, lift vp the light of thy countenance vpon vs.
Mange sier: Hvem vil dog la oss se godt? Opløft du ditt åsyns lys over oss, Herre!
7 Thou hast giuen mee more ioye of heart, then they haue had, when their wheate and their wine did abound.
Du har gitt mig glede i mitt hjerte, større enn deres når deres korn og most er mangfoldig.
8 I will lay mee downe, and also sleepe in peace: for thou, Lord, onely makest me dwell in safetie.
I fred vil jeg både legge mig ned og sove inn; for du, Herre, lar mig bo for mig selv, i trygghet.
