Psalms 34
1 A Psalme of Dauid, when he changed his behauiour before Abimelech, who droue him away, and he departed. I will alway giue thankes vnto the Lord: his praise shalbe in my mouth continually.
Av David, da han tedde sig som vanvittig for Abimelek, og denne jog ham fra sig, og han gikk bort. Jeg vil love Herren til enhver tid, hans pris skal alltid være i min munn.
2 My soule shall glory in the Lord: the humble shall heare it, and be glad.
Min sjel skal rose sig av Herren; de saktmodige skal høre det og glede sig.
3 Praise ye the Lord with me, and let vs magnifie his Name together.
Pris Herrens storhet med mig, og la oss sammen ophøie hans navn!
4 I sought the Lord, and he heard me: yea, he deliuered me out of all my feare.
Jeg søkte Herren, og han svarte mig, og han fridde mig fra alt det som forferdet mig.
5 They shall looke vnto him, and runne to him: and their faces shall not be ashamed, saying,
De så op til ham og strålte av glede, og deres åsyn rødmet aldri av skam.
6 This poore man cryed, and the Lord heard him, and saued him out of all his troubles.
Denne elendige ropte, og Herren hørte, og han frelste ham av alle hans trengsler.
7 The Angel of the Lord pitcheth round about them, that feare him, and deliuereth them.
Herrens engel leirer sig rundt omkring dem som frykter ham, og han utfrir dem.
8 Taste ye and see, howe gratious the Lord is: blessed is the man that trusteth in him.
Smak og se at Herren er god! Salig er den mann som tar sin tilflukt til ham.
9 Feare the Lord, ye his Saintes: for nothing wanteth to them that feare him.
Frykt Herren, I hans hellige! For intet fattes dem som frykter ham.
10 The lyons doe lacke and suffer hunger, but they, which seeke the Lord, shall want nothing that is good.
De unge løver lider nød og hungrer, men dem som søker Herren, fattes ikke noget godt.
11 Come children, hearken vnto me: I will teache you the feare of the Lord.
Kom, barn, hør mig! Jeg vil lære eder Herrens frykt.
12 What man is he, that desireth life, and loueth long dayes for to see good?
Hvem er den mann som har lyst til liv, som ønsker sig dager til å se lykke?
13 Keepe thy tongue from euill, and thy lips, that they speake no guile.
Hold din tunge fra ondt og dine leber fra å tale svik!
14 Eschewe euill and doe good: seeke peace and follow after it.
Vik fra ondt og gjør godt, søk fred og jag efter den!
15 The eyes of the Lord are vpon the righteous, and his eares are open vnto their crie.
Herrens øine er vendt til de rettferdige, og hans ører til deres rop.
16 But the face of the Lord is against them that doe euill, to cut off their remembrance from the earth.
Herrens åsyn er imot dem som gjør ondt, for å utrydde deres ihukommelse av jorden.
17 The righteous crie, and the Lord heareth them, and deliuereth them out of all their troubles.
Hine roper, og Herren hører, og av alle deres trengsler utfrir han dem.
18 The Lord is neere vnto them that are of a contrite heart, and will saue such as be afflicted in Spirite.
Herren er nær hos dem som har et sønderbrutt hjerte, og han frelser dem som har en sønderknust ånd.
19 Great are the troubles of the righteous: but the Lord deliuereth him out of them all.
Mange er den rettferdiges ulykker, men Herren utfrir ham av dem alle.
20 He keepeth all his bones: not one of them is broken.
Han tar vare på alle hans ben, ikke ett av dem blir sønderbrutt.
21 But malice shall slay the wicked: and they that hate the righteous, shall perish.
Ulykke dreper den ugudelige, og de som hater den rettferdige, dømmes skyldige.
22 The Lord redeemeth the soules of his seruants: and none, that trust in him, shall perish.
Herren forløser sine tjeneres sjel, og ingen av dem som tar sin tilflukt til ham, dømmes skyldig.
