Psalms 31
1 To him that excelleth. A Psalme of David. In thee, O Lord, haue I put my trust: let mee neuer be confounded: deliuer me in thy righteousnesse.
Til songmeisteren; ein salme av David. Herre, eg flyr til deg; lat meg aldri i æva verta til skammar! Frels meg ved di rettferd!
2 Bowe downe thine eare to me: make haste to deliuer mee: be vnto me a stronge rocke, and an house of defence to saue me.
Bøyg ditt øyra til meg, berga meg snart, ver meg eit festningsberg, ei fast borg til å frelsa meg!
3 For thou art my rocke and my fortresse: therefore for thy Names sake direct mee and guide me.
For du er mitt berg og mi borg, og for ditt namn skuld vil du føra og leida meg.
4 Drawe mee out of the nette, that they haue layde priuilie for mee: for thou art my strength.
Du vil føra meg ut or garnet som dei løynleg hev sett for meg; for du er mi vern.
5 Into thine hand I commend my spirit: for thou hast redeemed me, O Lord God of trueth.
I di hand yvergjev eg mi ånd; du løyser meg ut, Herre, du trufaste Gud.
6 I haue hated them that giue them selues to deceitfull vanities: for I trust in the Lord.
Eg hatar deim som dyrkar tome avgudar, men eg, eg set mi lit til Herren.
7 I wil be glad and reioyce in thy mercie: for thou hast seene my trouble: thou hast knowen my soule in aduersities,
Eg vil fagna meg og gleda meg yver di miskunn, at du hev set min armodsdom, kjært deg um mi sjælenaud.
8 And thou hast not shut me vp in the hand of the enemie, but hast set my feete at large.
Og du hev ikkje gjeve meg i fiendehand, du hev sett mine føter på romlendt stad.
9 Haue mercie vpon mee, O Lord: for I am in trouble: mine eye, my soule and my bellie are consumed with griefe.
Ver meg nådig, Herre, for eg vert trengd! Mitt auga er upptært av hugverk, ja, mi sjæl og min likam.
10 For my life is wasted with heauinesse, and my yeeres with mourning: my strength faileth for my paine, and my bones are consumed.
For mitt liv kverv burt med sorg, og mine år med sukk; mi kraft fell av for mi misgjerning skuld, og mine bein er utmødde.
11 I was a reproch among all mine enemies, but specially among my neighbours: and a feare to mine acquaintance, who seeing me in the streete, fled from me.
For alle mine motstandarar skuld hev eg vorte til skam, ja, til stor skam for mine grannar, og til skræma for mine kjenningar; dei som ser meg på gata, flyr undan for meg.
12 I am forgotten, as a dead man out of minde: I am like a broken vessell.
Eg er gløymd som ein daud mann, ute or hjarta; eg hev vorte som eit sundbrotnande kjerald.
13 For I haue heard the rayling of great men: feare was on euery side, while they conspired together against mee, and consulted to take my life.
For eg høyrer baktale av mange, rædsla rundt ikring, med di dei legg råd saman imot meg; dei lurer på å taka mitt liv.
14 But I trusted in thee, O Lord: I said, Thou art my God.
Men eg, eg set mi lit til deg Herre; eg segjer: «Du er min Gud.»
15 My times are in thine hande: deliuer mee from the hande of mine enemies, and from them that persecute me.
I di hand stend mine tider; berga meg or handi på mine fiendar, og frå deim som forfylgjer meg!
16 Make thy face to shine vpon thy seruant, and saue me through thy mercie.
Lat di åsyn lysa yver din tenar, frels meg ved di miskunn!
17 Let me not be confounded, O Lord: for I haue called vpon thee: let the wicked bee put to confusion, and to silence in the graue. (Sheol h7585)
Herre, lat meg ikkje verta til skammar, for eg ropar til deg; lat dei ugudlege verta til skammar og tagna i helheimen! (Sheol h7585)
18 Let the lying lips be made dumme, which cruelly, proudly and spitefully speake against the righteous.
Lat lygn-lippor verta mållause som talar skamdjervt mot den rettferdige, med ovmod og uvyrdnad!
19 Howe great is thy goodnesse, which thou hast layde vp for them, that feare thee! and done to them, that trust in thee, euen before the sonnes of men!
Kor stor er din godhug, som du hev gøymt åt deim som ottast deg, som du hev vist mot deim som flyr til deg, for augo på menneskjeborni!
20 Thou doest hide them priuily in thy presence from the pride of men: thou keepest them secretly in thy Tabernacle from the strife of tongues.
Du løyner deim i løynrom for di åsyn mot samansvorne menner, du gøymer deim i ei bud mot kiv av tungor.
21 Blessed be the Lord: for hee hath shewed his marueilous kindenesse toward me in a strong citie.
Lova vere Herren, for han hev gjort si miskunn underfull imot meg i ein fast by!
22 Though I said in mine haste, I am cast out of thy sight, yet thou heardest the voyce of my prayer, when I cryed vnto thee.
Og eg, eg sagde i mi hugsott: «Eg er burtriven frå dine augo!» men endå høyrde du røysti av mine audmjuke bøner, då eg ropa til deg.
23 Loue ye the Lord all his Saintes: for the Lord preserueth the faithfull, and rewardeth abundantly the proud doer.
Elska Herren, alle hans trugne! Herren vaktar dei trufaste, men gjev rikeleg attergjeld til den som fer med ovmod.
24 All ye that trust in the Lord, be strong, and he shall establish your heart.
Ver hugheile og lat dykkar hjarta vera sterkt, alle de som ventar på Herren!
