Psalms 3
1 A Psalme of Dauid, when he fled from his sonne Absalom. Lord, howe are mine aduersaries increased? howe many rise against me?
En salme av David, da han flydde for Absalom, sin sønn. Herre, hvor mange mine fiender er! Mange reiser sig imot mig.
2 Many say to my soule, There is no helpe for him in God. (Selah)
Mange sier til min sjel: Det er ingen frelse for ham hos Gud. (Sela)
3 But thou Lord art a buckler for me: my glory, and the lifter vp of mine head.
Men du, Herre, er et skjold omkring mig, min ære og den som opløfter mitt hode!
4 I did call vnto the Lord with my voyce, and he heard me out of his holy mountaine. (Selah)
Høit ropte jeg til Herren, og han svarte mig fra sitt hellige berg. (Sela)
5 I layed me downe and slept, and rose vp againe: for the Lord susteined me.
Jeg la mig og sov inn, jeg våknet; for Herren støtter mig.
6 I will not be afrayde for ten thousand of the people, that should beset me round about.
Jeg frykter ikke for titusener av folk, som har lagt sig mot mig rundt omkring.
7 O Lord, arise: helpe me, my God: for thou hast smitten all mine enemies vpon the cheeke bone: thou hast broken the teeth of the wicked.
Reis dig, Herre, frels mig, min Gud! For du har slått alle mine fiender på kinnbenet, du har sønderbrutt de ugudeliges tenner.
8 Saluation belongeth vnto the Lord, and thy blessing is vpon thy people. (Selah)
Herren hører frelsen til; over ditt folk være din velsignelse! (Sela)
