Psalms 25
1 A Psalme of David. Unto thee, O Lord, lift I vp my soule.
Av David. Til dig, Herre, løfter jeg min sjel.
2 My God, I trust in thee: let me not be confounded: let not mine enemies reioyce ouer mee.
Min Gud, til dig har jeg satt min lit; la mig ikke bli til skamme, la ikke mine fiender fryde sig over mig!
3 So all that hope in thee, shall not be ashamed: but let them be confounded, that transgresse without cause.
Ja, ingen av dem som bier på dig, skal bli til skamme; de skal bli til skamme som er troløse uten årsak.
4 Shew me thy waies, O Lord, and teache me thy paths.
Herre, la mig kjenne dine veier, lær mig dine stier!
5 Leade me foorth in thy trueth, and teache me: for thou art the God of my saluation: in thee doe I trust all the day.
Led mig frem i din trofasthet og lær mig! for du er min frelses Gud, på dig bier jeg hele dagen.
6 Remember, O Lord, thy tender mercies, and thy louing kindnesse: for they haue beene for euer.
Herre, kom din barmhjertighet i hu og din miskunnhets gjerninger! for de er fra evighet.
7 Remember not the sinnes of my youth, nor my rebellions, but according to thy kindenesse remember thou me, euen for thy goodnesse sake, O Lord.
Kom ikke min ungdoms synder og mine misgjerninger i hu! Kom mig i hu efter din miskunnhet for din godhets skyld, Herre!
8 Gracious and righteous is the Lord: therefore will he teache sinners in the way.
Herren er god og rettvis; derfor lærer han syndere veien.
9 Them that be meeke, will hee guide in iudgement, and teach the humble his way.
Han leder de saktmodige i det som rett er, og lærer de saktmodige sin vei.
10 All the pathes of the Lord are mercie and trueth vnto such as keepe his couenant and his testimonies.
Alle Herrens stier er miskunnhet og trofasthet imot dem som holder hans pakt og hans vidnesbyrd.
11 For thy Names sake, O Lord, be merciful vnto mine iniquitie, for it is great.
For ditt navns skyld, Herre, forlat mig min misgjerning! for den er stor.
12 What man is he that feareth the Lord? him wil he teache the way that hee shall chuse.
Hvem er den mann som frykter Herren? Ham lærer han den vei han skal velge.
13 His soule shall dwell at ease, and his seede shall inherite the land.
Hans sjel skal stadig ha det godt, og hans avkom skal arve landet.
14 The secrete of the Lord is reueiled to them, that feare him: and his couenant to giue them vnderstanding.
Herren har fortrolig samfund med dem som frykter ham, og hans pakt skal bli dem kunngjort.
15 Mine eyes are euer towarde the Lord: for he will bring my feete out of the net.
Mine øine er alltid vendt til Herren, for han drar mine føtter ut av garnet.
16 Turne thy face vnto mee, and haue mercie vpon me: for I am desolate and poore.
Vend dig til mig og vær mig nådig! for jeg er enslig og elendig.
17 The sorowes of mine heart are enlarged: drawe me out of my troubles.
Mitt hjertes angst har de gjort stor; før mig ut av mine trengsler!
18 Looke vpon mine affliction and my trauel, and forgiue all my sinnes.
Se min elendighet og min nød, og forlat mig alle mine synder!
19 Beholde mine enemies, for they are manie, and they hate me with cruell hatred.
Se mine fiender, de er mange, og de hater mig med urettferdig hat.
20 Keepe my soule, and deliuer me: let me not be confounded, for I trust in thee.
Bevar min sjel og redd mig, la mig ikke bli til skamme! for jeg tar min tilflukt til dig.
21 Let mine vprightnes and equitie preserue me: for mine hope is in thee.
La uskyld og opriktighet verge mig! for jeg bier på dig.
22 Deliuer Israel, O God, out of all his troubles.
Forløs, Gud, Israel av alle dets trengsler!
