Psalms 141
1 A Psalme of David. O Lord, I call vpon thee: haste thee vnto me: heare my voyce, when I cry vnto thee.
Ein salme av David. Herre, eg ropar på deg, skunda deg til meg! Vend øyra til mi røyst når eg ropar til deg!
2 Let my prayer be directed in thy sight as incense, and the lifting vp of mine hands as an euening sacrifice.
Lat bøni mi gjelda som røykoffer for ditt andlit, mi hand-upplyfting som kvelds-grjonoffer!
3 Set a watch, O Lord, before my mouth, and keepe the doore of my lips.
Herre, set vakt for munnen min, vara mi lippe-dør!
4 Incline not mine heart to euill, that I should commit wicked workes with men that worke iniquitie: and let me not eate of their delicates.
Bøyg ikkje mitt hjarta til noko vondt til å gjera ugudlege gjerningar saman med menner som gjer urett, og ikkje lat meg eta av deira lostemat!
5 Let the righteous smite me: for that is a benefite: and let him reprooue me, and it shalbe a precious oyle, that shall not breake mine head: for within a while I shall euen pray in their miseries.
Lat ein rettferdig slå meg i kjærleik og tukta meg! Slik hovudsalve skal ikkje mitt hovud forsmå! Um det varer, so set eg mi bøn mot deira vondskap.
6 When their iudges shall be cast downe in stonie places, they shall heare my wordes, for they are sweete.
Deira domarar vert sturta utfyre fjellveggen, og sjølv skal dei høyra mine ord, at dei er yndelege.
7 Our bones lye scattered at the graues mouth, as he that heweth wood or diggeth in the earth. (Sheol h7585)
Som når ein pløgjer og rotar i jordi, so ligg beini våre spreidde kring ved døri til helheimen. (Sheol h7585)
8 But mine eyes looke vnto thee, O Lord God: in thee is my trust: leaue not my soule destitute.
For upp til deg, Herre, Herre, ser mine augo, til deg flyr eg, tøm ikkje ut mi sjæl!
9 Keepe me from the snare, which they haue layde for me, and from the grennes of the workers of iniquitie.
Vara meg ifrå fella dei hev sett for meg, og snarorne til deim som gjer urett!
10 Let the wicked fall into his nettes together, whiles I escape.
Lat dei ugudlege falla i sine eigne garn, medan eg gjeng uskadd framum!
