Psalms 14

1 To him that excelleth. A Psalme of Dauid. The foole hath said in his heart, There is no God: they haue corrupted, and done an abominable worke: there is none that doeth good.

Til songmeisteren; av David. Dåren segjer i sitt hjarta: «Det er ingen Gud til.» Vond og styggjeleg er deira gjerning; det er ingen som gjer godt.

2 The Lord looked downe from heauen vpon the children of men, to see if there were any that would vnderstand, and seeke God.

Herren skodar ned frå himmelen på menneskjeborni og vil sjå um der er nokon vitug, nokon som søkjer Gud.

3 All are gone out of the way: they are all corrupt: there is none that doeth good, no not one.

Dei er alle avvikne, dei er utskjemde alle saman; det er ingen som gjer godt, det finst ikkje ein einaste.

4 Doe not all the workers of iniquitie know that they eate vp my people, as they eate bread? they call not vpon the Lord.

Veit dei då ikkje, alle dei som gjer urett? Dei et upp mitt folk, liksom dei et brød; på Herren kallar dei ikkje.

5 There they shall be taken with feare, because God is in the generation of the iust.

Der vert dei storleg rædde; for Gud er hjå den rettferdige ætt.

6 You haue made a mocke at the counsell of the poore, because the Lord is his trust.

Den arme manns råd må de gjerne gjera til skammar; for Herren er hans tilhygge.

7 Oh giue saluation vnto Israel out of Zion: when the Lord turneth the captiuitie of his people, then Iaakob shall reioyce, and Israel shall be glad.

Å, gjev frelsa frå Sion må koma yver Israel! Når Herren vender sitt folks vanlukka, då skal Jakob fagna seg, Israel gleda seg.