Psalms 132
1 A song of degrees. Lord, remember Dauid with all his affliction.
En sang ved festreisene. Herre, gi David lønn for hans møie,
2 Who sware vnto the Lord, and vowed vnto the mightie God of Iaakob, saying,
han som tilsvor Herren, gav Jakobs Veldige det løfte:
3 I will not enter into the tabernacle of mine house, nor come vpon my pallet or bed,
Jeg vil ikke gå inn i mitt huses telt, jeg vil ikke stige op på min sengs leie,
4 Nor suffer mine eyes to sleepe, nor mine eye lids to slumber,
jeg vil ikke unne mine øine søvn, mine øielokk slummer,
5 Vntill I finde out a place for the Lord, an habitation for the mightie God of Iaakob.
før jeg finner et sted for Herren, en bolig for Jakobs Veldige!
6 Lo, we heard of it in Ephrathah, and found it in the fieldes of the forest.
Se, vi hørte om den i Efrata, vi fant den i skogsbygden.
7 We will enter into his Tabernacles, and worship before his footestoole.
Vi vil komme til hans bolig, vi vil tilbede for hans føtters skammel.
8 Arise, O Lord, to come into thy rest, thou, and the Arke of thy strength.
Reis dig, Herre, og kom til ditt hvilested, du og din styrkes ark!
9 Let thy Priests be clothed with righteousnesse, and let thy Saints reioyce.
La dine prester klæ sig i rettferd og dine fromme rope med fryd!
10 For thy seruant Dauids sake refuse not the face of thine Anointed.
For Davids, din tjeners skyld vise du ikke din salvedes åsyn tilbake!
11 The Lord hath sworne in trueth vnto Dauid, and he wil not shrinke from it, saying, Of the fruite of thy body will I set vpon thy throne.
Herren har svoret David en sann ed, som han ikke vil gå fra: Av ditt livs frukt vil jeg sette konger på din trone;
12 If thy sonnes keepe my couenant, and my testimonies, that I shall teach them, their sonnes also shall sit vpon thy throne for euer.
dersom dine barn holder min pakt og mine vidnesbyrd, som jeg vil lære dem, da skal også deres barn for all tid sitte på dine trone.
13 For the Lord hath chosen Zion, and loued to dwell in it, saying,
For Herren har utkåret Sion, han har attrådd det til sin bolig:
14 This is my rest for euer: here will I dwell, for I haue a delite therein.
Dette er mitt hvilested til evig tid; her vil jeg bo, fordi jeg har attrådd det.
15 I will surely blesse her vitailes, and will satisfie her poore with bread,
Dets mat vil jeg velsigne, dets fattige vil jeg mette med brød,
16 And will clothe her Priests with saluation, and her Saints shall shoute for ioye.
og dets prester vil jeg klæ med fryd.
17 There will I make the horne of Dauid to bud: for I haue ordeined a light for mine Anoynted.
Der vil jeg la et horn vokse op for David, gjøre i stand en lampe for min salvede.
18 His enemies will I clothe with shame, but on him his crowne shall florish.
Hans fiender vil jeg klæ i skam, men på ham skal hans krone stråle.
