< Psalms 129 >
1 A song of degrees. They haue often times afflicted me from my youth (may Israel nowe say)
En sang ved festreisene. Meget har de trengt mig fra min ungdom av - så sie Israel -
2 They haue often times afflicted me from my youth: but they could not preuaile against me.
meget har de trengt mig fra min ungdom av; men de har ikke fått overhånd over mig.
3 The plowers plowed vpon my backe, and made long furrowes.
Min rygg har plogmenn pløid, de har gjort sine furer lange.
4 But the righteous Lord hath cut the cordes of the wicked.
Herren er rettferdig, han har avhugget de ugudeliges rep.
5 They that hate Zion, shalbe all ashamed and turned backward.
De skal bli til skamme og vike tilbake alle de som hater Sion,
6 They shalbe as the grasse on the house tops, which withereth afore it commeth forth.
de skal bli som gress på takene, som er visnet før det blir rykket op:
7 Whereof the mower filleth not his hand, neither the glainer his lap:
Høstmannen fyller ikke sin hånd, ei heller den som binder kornbånd, sitt fang.
8 Neither they, which go by, say, The blessing of the Lord be vpon you, or, We blesse you in the Name of the Lord.
Og de som går forbi, sier ikke: Herrens velsignelse være over eder, vi velsigner eder i Herrens navn!