Psalms 12

1 To him that excelleth upon the eight tune. A Psalme of Dauid. Helpe Lord, for there is not a godly man left: for the faithfull are fayled from among the children of men.

Til songmeisteren, etter Sjeminit; ein salme av David. Frels, Herre! For det er ute med den gudlege, dei trufaste er komne burt frå menneskjeborni.

2 They speake deceitfully euery one with his neighbour, flattering with their lips, and speake with a double heart.

Lygn talar dei kvar med sin næste, med smeikjande lippa, med tvihuga hjarta talar dei.

3 The Lord cut off all flattering lippes, and the tongue that speaketh proude things:

Herren rydje ut alle smeikjande lippor, den tunga som talar store ord,

4 Which haue saide, With our tongue will we preuaile: our lippes are our owne: who is Lord ouer vs?

deim som segjer: «Ved vår tunga skal me sigra; våre lippor er med oss, kven er herre yver oss?»

5 Now for the oppression of the needy, and for the sighes of the poore, I will vp, sayeth the Lord, and will set at libertie him, whom the wicked hath snared.

«For valdsverket mot dei arme, for sukken for dei fatige vil eg no reisa meg, » segjer Herren; «eg vil hjelpa den til frelsa, som stundar deretter.»

6 The wordes of the Lord are pure wordes, as the siluer, tried in a fornace of earth, fined seuen folde.

Herrens ord er reine ord, eit sylv som er reinsa i verkstaden på jordi, sju gonger skirt.

7 Thou wilt keepe them, O Lord: thou wilt preserue him from this generation for euer.

Du, Herre, vil vakta deim, du vil verja dei mot denne ætti for alltid.

8 The wicked walke on euery side: when they are exalted, it is a shame for the sonnes of men.

Rundt um vil dei ugudlege sviva ikring, når nidingskap vert sett høgt hjå menneskjeborni.