Psalms 12

1 To him that excelleth upon the eight tune. A Psalme of Dauid. Helpe Lord, for there is not a godly man left: for the faithfull are fayled from among the children of men.

Til sangmesteren, efter Sjeminit; en salme av David. Frels, Herre! for de fromme er borte, de trofaste er forsvunnet blandt menneskenes barn.

2 They speake deceitfully euery one with his neighbour, flattering with their lips, and speake with a double heart.

Løgn taler de, hver med sin næste, med falske leber; med tvesinnet hjerte taler de.

3 The Lord cut off all flattering lippes, and the tongue that speaketh proude things:

Herren utrydde alle falske leber, den tunge som taler store ord,

4 Which haue saide, With our tongue will we preuaile: our lippes are our owne: who is Lord ouer vs?

dem som sier: Ved vår tunge skal vi få overhånd, våre leber er med oss, hvem er herre over oss?

5 Now for the oppression of the needy, and for the sighes of the poore, I will vp, sayeth the Lord, and will set at libertie him, whom the wicked hath snared.

For de elendiges ødeleggelses skyld, for de fattiges sukks skyld vil jeg nu reise mig, sier Herren; jeg vil gi dem frelse som stunder efter den.

6 The wordes of the Lord are pure wordes, as the siluer, tried in a fornace of earth, fined seuen folde.

Herrens ord er rene ord, likesom sølv som er renset i en smeltedigel i jorden, syv ganger renset.

7 Thou wilt keepe them, O Lord: thou wilt preserue him from this generation for euer.

Du, Herre, vil bevare dem, du vil vokte dem for denne slekt evindelig.

8 The wicked walke on euery side: when they are exalted, it is a shame for the sonnes of men.

Rundt omkring svermer de ugudelige, når skarn er ophøiet blandt menneskenes barn.