Psalms 109
1 To him that excelleth. A Psalme of David. Holde not thy tongue, O God of my praise.
Til sangmesteren; av David; en salme. Min lovsangs Gud, ti ikke!
2 For the mouth of the wicked, and the mouth full of deceite are opened vpon me: they haue spoken to me with a lying tongue.
For ugudelighets munn og falskhets munn har de oplatt imot mig, de har talt med mig med løgnens tunge.
3 They compassed me about also with words of hatred, and fought against me without a cause.
Og med hatets ord har de omgitt mig og stridt imot mig uten årsak.
4 For my friendship they were mine aduersaries, but I gaue my selfe to praier.
Til lønn for min kjærlighet stod de mig imot, enda jeg er bare bønn.
5 And they haue rewarded me euil for good, and hatred for my friendship.
Og de la ondt på mig til lønn for godt og hat til lønn for min kjærlighet.
6 Set thou the wicked ouer him, and let the aduersarie stand at his right hand.
Sett en ugudelig over ham, og la en anklager stå ved hans høire hånd!
7 Whe he shalbe iudged, let him be condemned, and let his praier be turned into sinne.
Når han dømmes, da la ham gå ut som skyldig, og la hans bønn bli til synd!
8 Let his daies be fewe, and let another take his charge.
La hans dager bli få, la en annen få hans embede!
9 Let his children be fatherlesse, and his wife a widowe.
La hans barn bli farløse og hans hustru enke,
10 Let his children be vagabonds and beg and seeke bread, comming out of their places destroyed.
og la hans barn flakke omkring og tigge, og la dem gå som tiggere fra sine ødelagte hjem!
11 Let the extortioner catch al that he hath, and let the strangers spoile his labour.
La ågerkaren kaste garn ut efter alt det han har, og fremmede røve frukten av hans arbeid!
12 Let there be none to extend mercie vnto him: neither let there be any to shewe mercie vpon his fatherlesse children.
La ham ikke finne nogen som bevarer miskunnhet imot ham og la ingen forbarme sig over hans farløse barn!
13 Let his posteritie be destroied, and in the generation following let their name be put out.
La hans fremtid bli avskåret, deres navn bli utslettet i det annet ættledd!
14 Let the iniquitie of his fathers bee had in remembrance with the Lord: and let not the sinne of his mother be done away.
Hans fedres misgjerning bli ihukommet hos Herren, og hans mors synd bli ikke utslettet!
15 But let them alway be before the Lord, that he may cut off their memorial from ye earth.
De være alltid for Herrens øine, og han utrydde deres minne av jorden,
16 Because he remembred not to shew mercie, but persecuted the afflicted and poore man, and the sorowfull hearted to slay him.
fordi han ikke kom i hu å gjøre barmhjertighet, men forfulgte en mann som var fattig og elendig og bedrøvet i hjertet, og vilde drepe ham.
17 As he loued cursing, so shall it come vnto him, and as he loued not blessing, so shall it be farre from him.
Han elsket forbannelse, og den kom over ham; han hadde ikke lyst til velsignelse, og den blev langt borte fra ham;
18 As he clothed himselfe with cursing like a rayment, so shall it come into his bowels like water, and like oyle into his bones.
han klædde sig i forbannelse som sin klædning, og den trengte som vann inn i hans liv og som olje i hans ben.
19 Let it be vnto him as a garment to couer him, and for a girdle, wherewith he shalbe alway girded.
La den være ham som et klædebon som han dekker sig med, og som et belte som han alltid omgjorder sig med!
20 Let this be the rewarde of mine aduersarie from the Lord, and of them, that speake euill against my soule.
Dette være mine motstanderes lønn fra Herren, og deres som taler ondt imot min sjel!
21 But thou, O Lord my God, deale with me according vnto thy Name: deliuer me, (for thy mercie is good)
Og du, Herre, Herre, gjør vel imot mig for ditt navns skyld! Fordi din miskunnhet er god, så redde du mig!
22 Because I am poore and needie, and mine heart is wounded within me.
For jeg er elendig og fattig, og mitt hjerte er gjennemboret i mitt indre.
23 I depart like the shadowe that declineth, and am shaken off as the grashopper.
Som en skygge, når den heller, farer jeg avsted; jeg blir jaget bort som en gresshoppe.
24 My knees are weake through fasting, and my flesh hath lost all fatnes.
Mine knær vakler av faste, og mitt kjød svinner og er uten fedme.
25 I became also a rebuke vnto them: they that looked vpon me, shaked their heads.
Og jeg er blitt til spott for dem; de ser mig og ryster på hodet.
26 Helpe me, O Lord my God: saue me according to thy mercie.
Hjelp mig, Herre min Gud, frels mig efter din miskunnhet,
27 And they shall know, that this is thine hand, and that thou, Lord, hast done it.
så de må kjenne at dette er din hånd, at du, Herre, har gjort det!
28 Though they curse, yet thou wilt blesse: they shall arise and be confounded, but thy seruant shall reioyce.
De forbanner, men du velsigner; de reiser sig og blir til skamme, men din tjener gleder sig.
29 Let mine aduersaries be clothed with shame, and let them couer themselues with their confusion, as with a cloke.
Mine motstandere skal klæ sig i vanære og svøpe sig i sin skam som i en kappe.
30 I will giue thankes vnto the Lord greatly with my mouth and praise him among ye multitude.
Jeg vil storlig prise Herren med min munn, og midt iblandt mange vil jeg love ham;
31 For he will stand at the right hand of the poore, to saue him from them that woulde condemne his soule.
for han står ved den fattiges høire hånd for å frelse ham fra dem som dømmer hans sjel.
