Psalms 106
1 Praise ye the Lord. Praise ye the Lord because he is good, for his mercie endureth for euer.
Halleluja! Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.
2 Who can expresse the noble actes of the Lord, or shewe forth all his prayse?
Hvem kan utsi Herrens veldige gjerninger, forkynne all hans pris?
3 Blessed are they that keepe iudgement, and doe righteousnesse at all times.
Salige er de som tar vare på det som rett er, den som gjør rettferdighet til enhver tid.
4 Remember me, O Lord, with the fauour of thy people: visite me with thy saluation,
Kom mig i hu, Herre, efter din nåde mot ditt folk, se til mig med din frelse,
5 That I may see the felicitie of thy chosen, and reioyce in the ioy of thy people, and glorie with thine inheritance.
så jeg kan se på dine utvalgtes lykke, glede mig med ditt folks glede, rose mig med din arv!
6 We haue sinned with our fathers: we haue committed iniquitie, and done wickedly.
Vi har syndet med våre fedre, vi har gjort ille, vi har vært ugudelige.
7 Our fathers vnderstoode not thy wonders in Egypt, neither remembred they the multitude of thy mercies, but rebelled at the Sea, euen at the red sea.
Våre fedre i Egypten aktet ikke på dine undergjerninger, de kom ikke i hu dine mange nådegjerninger, men var gjenstridige ved havet, ved det Røde Hav.
8 Neuerthelesse he saued them for his Names sake, that he might make his power to be knowen.
Dog frelste han dem for sitt navns skyld, for å kunngjøre sitt velde,
9 And he rebuked the red Sea, and it was dryed vp, and he led them in the deepe, as in the wildernesse.
og han truet det Røde Hav, og det blev tørt, og han lot dem gå gjennem dypene som i en ørken,
10 And he saued them from ye aduersaries hand, and deliuered them from ye hand of the enemie.
og han frelste dem av hans hånd som hatet dem, og forløste dem av fiendens hånd,
11 And the waters couered their oppressours: not one of them was left.
og vannet skjulte deres motstandere, det blev ikke én av dem tilbake.
12 Then beleeued they his wordes, and sang prayse vnto him.
Da trodde de på hans ord, de sang hans pris.
13 But incontinently they forgate his workes: they wayted not for his counsell,
Men snart glemte de hans gjerninger, de bidde ikke på hans råd;
14 But lusted with concupiscence in the wildernes, and tempted God in the desert.
men de blev grepet av begjærlighet i ørkenen, og de fristet Gud på det øde sted.
15 Then he gaue them their desire: but he sent leannesse into their soule.
Da gav han dem det de vilde ha, men sendte tærende sykdom over deres liv.
16 They enuied Moses also in the tentes, and Aaron the holy one of the Lord.
Og de blev avindsyke mot Moses i leiren, mot Aron, Herrens hellige.
17 Therefore the earth opened and swallowed vp Dathan, and couered the companie of Abiram.
Jorden oplot sig og slukte Datan og skjulte Abirams hop,
18 And the fire was kindled in their assembly: the flame burnt vp the wicked.
og en ild satte deres hop i brand, en lue brente op de ugudelige.
19 They made a calfe in Horeb, and worshipped the molten image.
De gjorde en kalv ved Horeb og tilbad et støpt billede,
20 Thus they turned their glory into the similitude of a bullocke, that eateth grasse.
og de byttet sin ære mot billedet av en okse, som eter gress.
21 They forgate God their Sauiour, which had done great things in Egypt,
De glemte Gud, sin frelser, som hadde gjort store ting i Egypten,
22 Wonderous woorkes in the lande of Ham, and fearefull things by the red Sea.
undergjerninger i Kams land, forferdelige ting ved det Røde Hav.
23 Therefore he minded to destroy them, had not Moses his chosen stand in the breach before him to turne away his wrath, least he shoulde destroy them.
Da sa han at han vilde ødelegge dem, dersom ikke Moses, hans utvalgte, hadde stilt sig i gapet for hans åsyn for å avvende hans vrede fra å ødelegge dem.
24 Also they contemned that pleasant land, and beleeued not his worde,
Og de foraktet det herlige land, de trodde ikke hans ord,
25 But murmured in their tentes, and hearkened not vnto the voice of the Lord.
og de knurret i sine telt, de hørte ikke på Herrens røst.
26 Therefore hee lifted vp his hande against them, to destroy them in the wildernesse,
Da opløftet han sin hånd og svor at han vilde la dem falle i ørkenen
27 And to destroy their seede among the nations, and to scatter them throughout the countries.
og la deres avkom falle iblandt hedningene og sprede dem i landene.
28 They ioyned themselues also vnto Baalpeor, and did eate the offrings of the dead.
Og de bandt sig til Ba'al-Peor og åt av offere til døde,
29 Thus they prouoked him vnto anger with their owne inuentions, and the plague brake in vpon them.
og de vakte harme ved sine gjerninger, og en plage brøt inn iblandt dem.
30 But Phinehas stoode vp, and executed iudgement, and the plague was staied.
Da stod Pinehas frem og holdt dom, og plagen stanset;
31 And it was imputed vnto him for righteousnes from generation to generation for euer.
og det blev regnet ham til rettferdighet fra slekt til slekt evindelig.
32 They angred him also at the waters of Meribah, so that Moses was punished for their sakes,
Og de vakte vrede ved Meribas vann, og det gikk Moses ille for deres skyld;
33 Because they vexed his spirite, so that hee spake vnaduisedly with his lippes.
for de var gjenstridige mot hans Ånd, og han talte tankeløst med sine leber.
34 Neither destroied they the people, as the Lord had commanded them,
De ødela ikke de folk som Herren hadde talt til dem om,
35 But were mingled among the heathen, and learned their workes,
men de blandet sig med hedningene og lærte deres gjerninger,
36 And serued their idoles, which were their ruine.
og de tjente deres avguder, og disse blev dem til en snare,
37 Yea, they offered their sonnes, and their daughters vnto deuils,
og de ofret sine sønner og sine døtre til maktene.
38 And shed innocent blood, euen the blood of their sonnes, and of their daughters, whome they offred vnto the idoles of Canaan, and the lande was defiled with blood.
og de utøste uskyldig blod, sine sønners og sine døtres blod, som de ofret til Kana'ans avguder, og landet blev vanhelliget ved blod.
39 Thus were they steined with their owne woorkes, and went a whoring with their owne inuentions.
De blev urene ved sine gjerninger og drev hor ved sin adferd.
40 Therefore was the wrath of the Lord kindled against his people, and he abhorred his owne inheritance.
Da optendtes Herrens vrede mot hans folk, og han fikk avsky for sin arv.
41 And hee gaue them into the hande of the heathen: and they that hated them, were lordes ouer them.
Og han gav dem i hedningers hånd, og de som hatet dem, hersket over dem,
42 Their enemies also oppressed them, and they were humbled vnder their hand.
og deres fiender trengte dem, og de blev ydmyket under deres hånd.
43 Many a time did hee deliuer them, but they prouoked him by their counsels: therefore they were brought downe by their iniquitie.
Mange ganger utfridde han dem; men de var gjenstridige i sine råd, og de sank ned i usseldom for sin misgjernings skyld.
44 Yet hee sawe when they were in affliction, and he heard their crie.
Og han så til dem når de var i nød, idet han hørte deres klagerop.
45 And he remembred his couenant towarde them and repented according to the multitude of his mercies,
Og i sin godhet mot dem kom han sin pakt i hu, og det gjorde ham ondt efter hans store miskunnhet,
46 And gaue them fauour in the sight of all them that lead them captiues.
og han lot dem finne barmhjertighet for alle deres åsyn som hadde ført dem i fangenskap.
47 Saue vs, O Lord our God, and gather vs from among the heathen, that we may praise thine holy Name, and glorie in thy praise.
Frels oss, Herre vår Gud, og samle oss fra hedningene til å love ditt hellige navn, rose oss av å kunne prise dig!
48 Blessed be the Lord God of Israel for euer and euer, and let all the people say, So be it. Praise yee the Lord.
Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet og til evighet! Og alt folket sier: Amen. Halleluja!
