Psalms 104
1 My soule, prayse thou the Lord: O Lord my God, thou art exceeding great, thou art clothed with glorie and honour.
Lova Herren, mi sjæl! Herre min Gud, du er ovleg stor, i høgd og herlegdom er du klædd.
2 Which couereth himselfe with light as with a garment, and spreadeth the heauens like a curtaine.
Han sveiper seg i ljos som i eit klædeplagg, han spanar ut himmelen som ein tjeldduk,
3 Which layeth the beames of his chambers in the waters, and maketh the cloudes his chariot, and walketh vpon the wings of the winde.
han som timbrar sine høgsalar i vatni, han som gjer skyerne til si vogn, han som fer fram på vengjerne åt vinden.
4 Which maketh his spirits his messengers, and a flaming fire his ministers.
Han gjer vindar til sine englar og logande eld til sine tenarar.
5 He set the earth vpon her foundations, so that it shall neuer moue.
Han grunnfeste jordi på stolparne hennar, ho skal ikkje verta rikka i all æva.
6 Thou coueredst it with the deepe as with a garment: the waters woulde stand aboue the mountaines.
Djupe vatn lagde du yver henne som eit klæde, yver fjelli stod vatni.
7 But at thy rebuke they flee: at the voyce of thy thunder they haste away.
For ditt trugsmål flydde dei, for ditt toremål skunda dei seg burt
8 And the mountaines ascend, and the valleis descend to the place which thou hast established for them.
- fjell steig, dalar sokk - til den staden som du hadde grunnfest for deim.
9 But thou hast set them a bounde, which they shall not passe: they shall not returne to couer the earth.
Ei grensa sette du, som dei ikkje skulde skrida yver, dei skal ikkje atter skulde leggja seg yver jordi.
10 He sendeth the springs into the valleis, which runne betweene the mountaines.
Han sender uppkomor fram i dalarne, millom fjelli renn dei.
11 They shall giue drinke to all the beasts of the fielde, and the wilde asses shall quench their thirst.
Dei vatnar alle villdyr på marki, villasni sløkkjer torsten sin.
12 By these springs shall the foules of the heauen dwell, and sing among the branches.
Yver deim bur himmelens fuglar, millom greinerne syng dei.
13 He watereth the mountaines from his chambers, and the earth is filled with the fruite of thy workes.
Han vatnar fjelli frå sine høge salar, jordi vert metta av den frukt du skaper.
14 He causeth grasse to growe for the cattell, and herbe for the vse of man, that he may bring forth bread out of the earth,
Gras let han gro for feet, og vokstrar til gagn for folk til å få brød fram or jordi,
15 And wine that maketh glad the heart of man, and oyle to make the face to shine, and bread that strengtheneth mans heart.
og vin som gled menneskjehjarta, til å lata andlitet skina av olje, og avla brød som styrkjer menneskjehjarta.
16 The high trees are satisfied, euen the cedars of Lebanon, which he hath planted,
Herrens tre vert metta, Libanons cedrar som han hev sett,
17 That ye birdes may make their nestes there: the storke dwelleth in the firre trees.
der fuglane byggjer reir, storken som hev sitt hus i cypressarne.
18 The high mountaines are for the goates: the rockes are a refuge for the conies.
Dei høge fjelli er for steinbukkarne, bergskortorne er til livd for fjell-grevlingarne.
19 He appoynted the moone for certaine seasons: the sunne knoweth his going downe.
Han gjorde månen til tidarmerke; soli kjenner si nedgangstid.
20 Thou makest darkenesse, and it is night, wherein all the beastes of the forest creepe forth.
Du sender myrker, og det vert natt, då krek alle villdyr i skogen fram.
21 The lions roare after their praye, and seeke their meate at God.
Dei unge løvor burar etter ran, og dei krev si føda av Gud.
22 When the sunne riseth, they retire, and couche in their dennes.
Soli gjeng upp, då dreg dei seg heim og legg seg inn i sine bol.
23 Then goeth man forth to his worke, and to his labour vntill the euening.
Menneskja gjeng ut til si gjerning, til sitt arbeid alt til kvelds.
24 O Lord, howe manifolde are thy workes! in wisdome hast thou made them all: the earth is full of thy riches.
Kor mange dine gjerningar er, Herre! Du gjorde deim alle med visdom, jordi er full av det du hev skapt.
25 So is this sea great and wide: for therein are things creeping innumerable, both small beastes and great.
Sjå havet, det store og vide! Der krek det i uteljande mengd av dyr både små og store.
26 There goe the shippes, yea, that Liuiathan, whom thou hast made to play therein.
Der gjeng skipi, Livjatan som du hev laga til å leika seg der.
27 All these waite vpon thee, that thou maiest giue them foode in due season.
Alle ventar dei på deg, at du skal gjeva deim føda i si tid.
28 Thou giuest it to them, and they gather it: thou openest thine hand, and they are filled with good things.
Du gjev deim, dei sankar, du let upp handi, dei vert metta med godt.
29 But if thou hide thy face, they are troubled: if thou take away their breath, they dye and returne to their dust.
Du løyner ditt andlit, dei vert forskræmde, du tek burt deira ande, dei døyr og dei vender attende til dusti si.
30 Againe if thou send forth thy spirit, they are created, and thou renuest the face of the earth.
Du sender ut din ande, dei vert skapte, du nyar upp att skapnaden åt jordi.
31 Glory be to the Lord for euer: let the Lord reioyce in his workes.
Herrens æra vare æveleg, Herren glede seg i sine gjerningar!
32 He looketh on the earth and it trembleth: he toucheth the mountaines, and they smoke.
Han som skodar på jordi og ho skjelv, han som rører fjelli og dei ryk.
33 I will sing vnto the Lord all my life: I will prayse my God, while I liue.
Eg vil syngja for Herren so lenge eg liver, eg vil lovsyngja min Gud so lenge eg er til.
34 Let my wordes be acceptable vnto him: I will reioyce in the Lord.
Gjev min tale kunde tekkjast honom! Eg vil gleda meg i Herren.
35 Let the sinners be consumed out of the earth, and the wicked till there be no more: O my soule, prayse thou the Lord. Prayse ye the Lord.
Gjev syndarar måtte kverva burt frå jordi, og ugudlege ikkje lenger finnast! Lova Herren, mi sjæl! Halleluja, lova Herren.
