Proverbs 1
1 The Parables of Salomon the sonne of Dauid King of Israel,
Ordtøke av Salomo, son til David, konge yver Israel.
2 To knowe wisdome, and instruction, to vnderstand ye wordes of knowledge,
Av deim kann ein læra visdom og age og skyna vituge ord.
3 To receiue instruction to do wisely, by iustice and iudgement and equitie,
Og få age so ein vert klok, rettferd og rett og rettvisa.
4 To giue vnto the simple, sharpenesse of wit, and to the childe knowledge and discretion.
Dei kann gjeva dei urøynde klokskap, ungdomen kunnskap og ettertanke -
5 A wise man shall heare and increase in learning, and a man of vnderstanding shall attayne vnto wise counsels,
so den vise kann høyra og auka sin lærdom og den vituge verta rådklok.
6 To vnderstand a parable, and the interpretation, the wordes of ye wise, and their darke sayings.
Dei gjev skyn på ordtak og myrke ord, ord frå dei vise og gåtorne deira.
7 The feare of the Lord is the beginning of knowledge: but fooles despise wisedome and instruction.
Otte for Herren er upphav til kunnskap, uvitingar vanvyrder visdom og age.
8 My sonne, heare thy fathers instruction, and forsake not thy mothers teaching.
Høyr etter, son min, når far din deg agar, og kasta’kje frå deg det mor di deg lærer!
9 For they shalbe a comely ornament vnto thine head, and as chaines for thy necke.
For det er ein yndeleg krans for ditt hovud, og kjedor kring halsen din.
10 My sonne, if sinners doe intise thee, consent thou not.
Son min, når syndarar lokkar deg, samtykk ikkje!
11 If they say, Come with vs, we will lay waite for blood, and lie priuilie for the innocent without a cause:
Um dei segjer: «Kom med oss! Me vil lura etter blod, setja fella for den skuldlause utan grunn;
12 We wil swallow them vp aliue like a graue euen whole, as those that goe downe into the pit: (Sheol h7585)
Me vil gløypa deim som helheimen livande, og heile som når dei fer i gravi; (Sheol h7585)
13 We shall finde all precious riches, and fill our houses with spoyle:
Me vinna oss alle slag skattar, og fyller husi våre med rov;
14 Cast in thy lot among vs: we will all haue one purse:
du skal få lutskifte saman med oss, alle skal me ha same pungen.» -
15 My sonne, walke not thou in the way with them: refraine thy foote from their path.
Son min, gakk ikkje då på vegen med deim, haldt foten din burte frå deira stig!
16 For their feete runne to euill, and make haste to shed blood.
For føterne deira spring til vondt og er snøgge til å renna ut blod.
17 Certainely as without cause the net is spred before the eyes of all that hath wing:
Men fåfengt breier dei netet for augo på alle fuglar.
18 So they lay waite for blood and lie priuily for their liues.
Dei lurer på sitt eige blod og set eit garn for sitt eige liv.
19 Such are the wayes of euery one that is greedy of gaine: he would take away the life of the owners thereof.
So gjeng det kvar som riv til seg med ran, det drep sin eigen herre.
20 Wisdome cryeth without: she vttereth her voyce in the streetes.
Vismøyi ropar på gata og lyfter si røyst på torgi.
21 She calleth in the hye streete, among the prease in the entrings of the gates, and vttereth her wordes in the citie, saying,
På gatehyrna preikar ho midt i ståket, i porthallar og kring i byen ho talar:
22 O ye foolish, howe long will ye loue foolishnes? and the scornefull take their pleasure in scorning, and the fooles hate knowledge?
«Kor lenge vil de fåkunnige elska fåkunna, og kor lenge vil spottarar ha hug til spott, og dårar hata kunnskap?
23 (Turne you at my correction: loe, I will powre out my mind vnto you, and make you vnderstand my wordes)
Snu dykk hit når eg refser! So skal åndi mi fløyma for dykk, og eg skal kunngjera dykk mine ord.
24 Because I haue called, and ye refused: I haue stretched out mine hand, and none woulde regarde.
Eg ropa og de vilde ikkje høyra, og ingen agta på at eg rette ut handi,
25 But ye haue despised all my counsell, and would none of my correction.
De brydde dykk ei um all mi råd, og ansa ikkje mitt refsings ord,
26 I will also laugh at your destruction, and mocke, when your feare commeth.
So skal eg då læ når de ulukka fær, eg skal spotta når det som de ræddast kjem,
27 Whe your feare cometh like sudden desolation, and your destruction shall come like a whirle wind: whe affliction and anguish shall come vpon you,
når det de ræddast kjem som eit uver, og uferdi dykkar fer hit som ein storm, når trengsla og naud kjem på dykk.
28 Then shall they call vpon me, but I will not answere: they shall seeke me early, but they shall not finde me,
Då vil eg ikkje svara når de ropar på meg, dei skal naudleita etter meg, men ikkje finna meg.
29 Because they hated knowledge, and did not chuse the feare of the Lord.
Av di dei hata kunnskap og forsmådde otte for Herren,
30 They would none of my counsell, but despised all my correction.
ikkje lydde på mi råd, vanyrde all mi påminning,
31 Therefore shall they eate of ye fruite of their owne way, and be filled with their owne deuises.
skal dei eta frukt av si åtferd og verta mette av sine råder.
32 For ease slaieth the foolish, and the prosperitie of fooles destroyeth them.
For einvisa drep dei einfaldne, og tryggleiken dårarne tyner.
33 But he that obeyeth me, shall dwell safely, and be quiet from feare of euill.
Men den bur trygt, som høyrer på meg, verna um ulukke-rædsla.»
