Proverbs 8
1 Doth not wisedome crie? and vnderstanding vtter her voyce?
Høyr kor visdomsmøyi ropar, og vitet høgmælt talar!
2 She standeth in the top of the high places by the way in the place of the paths.
Uppe på haugar ved vegen, der stigarne møtest, stend ho,
3 She cryeth besides the gates before the citie at the entrie of the doores,
attmed portarne ut or byen, ved døra-inngangen ropar ho høgt:
4 O men, I call vnto you, and vtter my voyce to the children of men.
«Godtfolk, eg ropar på dykk, og til mannsborni ljomar mi røyst.
5 O ye foolish men, vnderstand wisedome, and ye, O fooles, be wise in heart.
Fåkunnige, lær dykk klokskap, og de dårar, vinn dykk vit!
6 Giue eare, for I will speake of excellent things, and the opening of my lippes, shall teache things that be right.
Høyr, eg talar gjæve ord, og ærlegt er det som lipporne segjer;
7 For my mouth shall speake the trueth, and my lippes abhorre wickednesse.
ja, sanning talar min gom, og lipporne styggjest ved gudløysa.
8 All the wordes of my mouth are righteous: there is no lewdenes, nor frowardnesse in them.
Alle ord i min munn er rette, det finst ikkje fult eller falskt i deim.
9 They are all plaine to him that will vnderstande, and streight to them that woulde finde knowledge.
Dei er alle sanne for den kloke og rette for deim som fann kunnskap.
10 Receiue mine instruction, and not siluer, and knowledge rather then fine golde.
Tak då min age heller enn sylv og kunnskap framfyre utvalt gull!
11 For wisdome is better then precious stones: and all pleasures are not to be compared vnto her.
For visdom er betre enn perlor, og av alle skattar er ingen som denne.
12 I wisdome dwell with prudence, and I find foorth knowledge and counsels.
Eg, visdomen, skyner meg på klokskap, og vit på rådleggjing hev eg.
13 The feare of the Lord is to hate euill as pride, and arrogancie, and the euill way: and a mouth that speaketh lewde things, I doe hate.
Otte for Herren er hat til det vonde; stormod og storlæte, åtferd stygg, og ein munn full av fals eg hatar.
14 I haue counsell and wisedome: I am vnderstanding, and I haue strength.
Hjå meg er råd og dug, eg er vit, hjå meg er magt.
15 By me, Kings reigne, and princes decree iustice.
Eg gjer at kongar råder, og at hovdingar dømer rett.
16 By me princes rule and the nobles, and all the iudges of the earth.
Eg gjer at styrarar styrer og fyrstar - alle domarar på jordi.
17 I loue them that loue me: and they that seeke me earely, shall finde me.
Eg elskar deim som meg elskar, og dei som leitar meg upp, skal meg finna.
18 Riches and honour are with me: euen durable riches and righteousnesse.
Rikdom og æra er hjå meg, gamalt gods og rettferd.
19 My fruite is better then golde, euen then fine golde, and my reuenues better then fine siluer.
Mi frukt er betre enn gull, ja skiraste gullet, og den vinning eg gjev, er betre enn utvalt sylv.
20 I cause to walke in the way of righteousnes, and in the middes of the paths of iudgement,
Eg gjeng på rettferds veg, midt på rettvise-stigar,
21 That I may cause them that loue me, to inherite substance, and I will fill their treasures.
For eg vil gjeva gods åt deim som elskar meg og fylla deira forråd.
22 The Lord hath possessed me in the beginning of his way: I was before his workes of olde.
Herren skapte meg til fyrste verket sitt, fordom fyrr han gjorde noko anna.
23 I was set vp from euerlasting, from the beginning and before the earth.
Alt frå æva er eg innsett, frå upphavet, fyrr jordi vart til.
24 When there were no depths, was I begotten, when there were no fountaines abounding with water.
Fyrr djupi var til, vart eg fødd, då det ei fanst kjeldor fulle med vatn,
25 Before the mountaines were setled: and before the hilles, was I begotten.
fyrr fjelli var søkkte ned, fyre haugar vart eg fødd,
26 He had not yet made the earth, nor the open places, nor the height of the dust in the worlde.
fyrr han skapte jord og mark og den fyrste moldklump i verdi.
27 When hee prepared the heauens, I was there, when he set the compasse vpon the deepe.
Då han laga himmelen, var eg der, då han slo kvelv yver djupet.
28 When he established the cloudes aboue, when he confirmed the fountaines of the deepe,
Då han feste skyerne i det høge, då kjeldorne fossa fram or djupet,
29 When he gaue his decree to the Sea, that the waters shoulde not passe his commandement: when he appointed the foundations of the earth,
då han sette grensa for havet, so vatnet ei gjekk lenger enn han baud, då han la grunnvollar for jordi,
30 Then was I with him as a nourisher, and I was dayly his delight reioycing alway before him,
då var eg verksmeister hjå han og var til hugnad for han dag etter dag, eg leika meg stødt for hans åsyn.
31 And tooke my solace in the compasse of his earth: and my delite is with the children of men.
Eg leika på heile jordkringen hans og hadde min hugnad i manneborni.
32 Therefore nowe hearken, O children, vnto me: for blessed are they that keepe my wayes.
Og no, born, høyr på meg! Sæle er dei som held mine vegar.
33 Heare instruction, and be ye wise, and refuse it not:
Høyr på tukt og vert vise, og slepp ho ikkje ifrå dykk!
34 blessed is the man that heareth mee, watching dayly at my gates, and giuing attendance at the postes of my doores.
Sæl den mann som høyrer på meg, so han dagstødt vaker ved dørerne mine og vaktar dørstokkarne mine.
35 For he that findeth me, findeth life, and shall obteine fauour of the Lord.
For den som finn meg, finn livet og fær velsigning frå Herren.
36 But he that sinneth against me, hurteth his owne soule: and all that hate me, loue death.
Men den som missar meg, skader seg sjølv, og alle som hatar meg, elskar dauden.»
