Proverbs 8
1 Doth not wisedome crie? and vnderstanding vtter her voyce?
Hør, visdommen roper, og forstanden lar sin røst høre.
2 She standeth in the top of the high places by the way in the place of the paths.
Oppe på hauger ved veien står hun, der hvor stiene møtes;
3 She cryeth besides the gates before the citie at the entrie of the doores,
ved siden av portene, ved byens utgang, i inngangen til portene roper hun høit:
4 O men, I call vnto you, and vtter my voyce to the children of men.
Til eder, I menn, roper jeg, og min røst lyder til menneskenes barn.
5 O ye foolish men, vnderstand wisedome, and ye, O fooles, be wise in heart.
Lær klokskap, I enfoldige, og lær forstand, I uforstandige!
6 Giue eare, for I will speake of excellent things, and the opening of my lippes, shall teache things that be right.
Hør! Om store ting taler jeg, og jeg oplater mine leber med rettvishet;
7 For my mouth shall speake the trueth, and my lippes abhorre wickednesse.
min tunge taler sannhet, og ugudelighet er en vederstyggelighet for mine leber.
8 All the wordes of my mouth are righteous: there is no lewdenes, nor frowardnesse in them.
Alle min munns ord er rette, det er intet falskt eller vrangt i dem.
9 They are all plaine to him that will vnderstande, and streight to them that woulde finde knowledge.
De er alle sammen likefremme for den forstandige og rette for dem som har funnet kunnskap.
10 Receiue mine instruction, and not siluer, and knowledge rather then fine golde.
Ta imot min tilrettevisning istedenfor sølv, og ta imot kunnskap fremfor utsøkt gull!
11 For wisdome is better then precious stones: and all pleasures are not to be compared vnto her.
For visdom er bedre enn perler, og ingen skatt kan lignes med den.
12 I wisdome dwell with prudence, and I find foorth knowledge and counsels.
Jeg, visdommen, har klokskap i eie, og jeg forstår å finne kloke råd.
13 The feare of the Lord is to hate euill as pride, and arrogancie, and the euill way: and a mouth that speaketh lewde things, I doe hate.
Å frykte Herren er å hate ondt; stolthet og overmot, ond ferd og en falsk munn hater jeg.
14 I haue counsell and wisedome: I am vnderstanding, and I haue strength.
Mig tilhører råd og sann innsikt, jeg er forstand, mig hører styrke til.
15 By me, Kings reigne, and princes decree iustice.
Ved mig regjerer kongene, og ved mig fastsetter fyrstene hvad rett er.
16 By me princes rule and the nobles, and all the iudges of the earth.
Ved mig styrer herskerne og høvdingene, alle dommere på jorden.
17 I loue them that loue me: and they that seeke me earely, shall finde me.
Jeg elsker dem som elsker mig, og de som søker mig, skal finne mig.
18 Riches and honour are with me: euen durable riches and righteousnesse.
Hos mig er rikdom og ære, gammelt arvegods og rettferdighet.
19 My fruite is better then golde, euen then fine golde, and my reuenues better then fine siluer.
Min frukt er bedre enn gull, ja det fineste gull, og den vinning jeg gir, er bedre enn utsøkt sølv.
20 I cause to walke in the way of righteousnes, and in the middes of the paths of iudgement,
På rettferds vei vandrer jeg, midt på rettens stier;
21 That I may cause them that loue me, to inherite substance, and I will fill their treasures.
derfor gir jeg dem som elsker mig, sann rikdom til arv og fyller deres forrådskammere.
22 The Lord hath possessed me in the beginning of his way: I was before his workes of olde.
Herren skapte mig som sitt første verk, før sine andre gjerninger, i fordums tid.
23 I was set vp from euerlasting, from the beginning and before the earth.
Fra evighet er jeg blitt til, fra først av, før jorden var.
24 When there were no depths, was I begotten, when there were no fountaines abounding with water.
Da avgrunnene ennu ikke var til, blev jeg født, da der ennu ikke fantes kilder fylt med vann.
25 Before the mountaines were setled: and before the hilles, was I begotten.
Før fjellene blev senket ned, før haugene blev til, blev jeg født,
26 He had not yet made the earth, nor the open places, nor the height of the dust in the worlde.
før han hadde skapt jord og mark og jorderikes første muldklump.
27 When hee prepared the heauens, I was there, when he set the compasse vpon the deepe.
Da han bygget himmelen, var jeg der, da han slo hvelving over avgrunnen.
28 When he established the cloudes aboue, when he confirmed the fountaines of the deepe,
Da han festet skyene oventil, da han bandt avgrunnens kilder,
29 When he gaue his decree to the Sea, that the waters shoulde not passe his commandement: when he appointed the foundations of the earth,
da han satte grense for havet, så vannene ikke går lenger enn han byder, da han la jordens grunnvoller -
30 Then was I with him as a nourisher, and I was dayly his delight reioycing alway before him,
da var jeg verksmester hos ham, og jeg var hans lyst dag efter dag, jeg lekte alltid for hans åsyn;
31 And tooke my solace in the compasse of his earth: and my delite is with the children of men.
jeg lekte på hele hans vide jord, og min lyst hadde jeg i menneskenes barn.
32 Therefore nowe hearken, O children, vnto me: for blessed are they that keepe my wayes.
Og nu, barn, hør på mig! Salige er de som følger mine veier.
33 Heare instruction, and be ye wise, and refuse it not:
Hør på min tilrettevisning og bli vise og forakt den ikke!
34 blessed is the man that heareth mee, watching dayly at my gates, and giuing attendance at the postes of my doores.
Salig er det menneske som hører på mig, så han våker ved mine dører dag efter dag og vokter mine dørstolper.
35 For he that findeth me, findeth life, and shall obteine fauour of the Lord.
For den som finner mig, finner livet og får nåde hos Herren.
36 But he that sinneth against me, hurteth his owne soule: and all that hate me, loue death.
Men den som ikke finner mig, skader sig selv; alle de som hater mig, elsker døden.
