Proverbs 6
1 My sonne, if thou be surety for thy neighbour, and hast striken hands with the stranger,
Hev du borga for grannen din, son min, hev du handtekest for ein annan,
2 Thou art snared with the wordes of thy mouth: thou art euen taken with the woordes of thine owne mouth.
er du bunden ved ord av din munn, er du fanga i ord av din munn,
3 Doe this nowe, my sonne, and deliuer thy selfe: seeing thou art come into the hande of thy neighbour, goe, and humble thy selfe, and sollicite thy friends.
gjer då soleis, son min, og berga deg, sidan du er komen i handi på grannen: Gakk og kasta deg ned for grannen, gjer ågang på han,
4 Giue no sleepe to thine eyes, nor slumber to thine eyelids.
unn ikkje dine augo svevn, eller augneloki ein blund.
5 Deliuer thy selfe as a doe from the hande of the hunter, and as a birde from the hande of the fouler.
Frels deg som ei gasella or handi hans, som ein fugl or fangarvald!
6 Goe to the pismire, O sluggarde: beholde her waies, and be wise.
Gakk til mauren, du leting, sjå hans ferd og vert vis!
7 For shee hauing no guide, gouernour, nor ruler,
Han hev ingen hovding eller fut eller herre,
8 Prepareth her meat in the sommer, and gathereth her foode in haruest.
men lagar um sumaren maten sin til og hev um hausten sanka si føda.
9 Howe long wilt thou sleepe, O sluggarde? when wilt thou arise out of thy sleepe?
Kor lenge vil du liggja, du leting? Når ris du upp or di svevn?
10 Yet a litle sleepe, a litle slumber, a litle folding of the hands to sleepe.
Endå litt svevn, endå litt blunding, endå litt kvild med henderne i kross,
11 Therefore thy pouertie commeth as one that trauaileth by the way, and thy necessitie like an armed man.
so kjem armodi di som ein farande fant og naudi som skjoldvæpna mann.
12 The vnthriftie man and the wicked man walketh with a froward mouth.
Ugagns menneskje, illgjerningsmann, er den som gjeng og rengjer munnen,
13 He maketh a signe with his eyes: he signifieth with his feete: he instructeth with his fingers.
som blinkar med augo, skrapar med foten, peikar med fingrarne,
14 Lewde things are in his heart: he imagineth euill at all times, and raiseth vp contentions.
med meinspel i hjarta, alltid emnar på ilt, og yppar trættor.
15 Therefore shall his destruction come speedily: hee shall be destroyed suddenly without recouerie.
Difor kjem hans undergang brått, snøgt vert han ulækjande krasa.
16 These sixe things doeth the Lord hate: yea, his soule abhorreth seuen:
Det er seks ting som Herrens hatar, og sju er ei gru for hans sjæl:
17 The hautie eyes, a lying tongue, and the hands that shed innocent blood,
Storlåtne augo, ljugartunga, hender som renner ut skuldlaust blod,
18 An heart that imagineth wicked enterprises, feete that be swift in running to mischiefe,
hjarta som tenkjer upp vonde råder, føter som renner rapt til vondt,
19 A false witnesse that speaketh lyes, and him that rayseth vp contentions among brethren.
den som lyg og vitnar falskt, den som yppar strid millom brør.
20 My sonne, keepe thy fathers commandement, and forsake not thy mothers instruction.
Son min, tak vare på bodet åt far din, og kasta’kje frå deg læra åt mor di!
21 Binde them alway vpon thine heart, and tye them about thy necke.
Bitt deim alltid til hjarta ditt, knyt deim um halsen din!
22 It shall leade thee, when thou walkest: it shall watch for thee, when thou sleepest, and when thou wakest, it shall talke with thee.
Når du gjeng, skal læra leida deg; når du ligg, skal ho vaka yver deg; når du vaknar, skal ho tala til deg.
23 For the commandement is a lanterne, and instruction a light: and corrections for instruction are the way of life,
For bodet er ei lykt og lovi er ljos, og påminning med tukt er livsens veg.
24 To keepe thee from the wicked woman, and from ye flatterie of ye tongue of a strange woman.
Dei kann vara deg frå den vonde kvinna, frå den sleipe framande tunga.
25 Desire not her beautie in thine heart, neither let her take thee with her eye lids.
Ikkje trå i hjarta etter vænleiken hennar, og lat ho’kje fanga deg med augneloki sine!
26 For because of the whorish woman a man is brought to a morsell of bread, and a woman wil hunt for the precious life of a man.
For skjøkja armar ut til siste brødbit, og gifte kona jagtar etter dyre livet.
27 Can a man take fire in his bosome, and his clothes not be burnt?
Kann nokon taka eld i fanget og ikkje brenna klædi sine?
28 Or can a man go vpon coales, and his feete not be burnt?
Ell’ kann ein gå på gløder og ikkje svida føterne?
29 So he that goeth in to his neighbours wife, shall not be innocent, whosoeuer toucheth her.
So vert det med den som gjeng inn til kona åt grannen; ingen kjem urefst frå det, um han rører henne.
30 Men do not despise a thiefe, when he stealeth, to satisfie his soule, because he is hungrie.
Vert ikkje tjuven vanvyrd, um han stel og vil stilla sin svolt?
31 But if he be founde, he shall restore seuen folde, or he shall giue all the substance of his house.
Vert han teken, lyt han sjufaldt betala, alt han eig i sitt hus, lyt han gjeva.
32 But he that committeth adulterie with a woman, he is destitute of vnderstanding: he that doeth it, destroyeth his owne soule.
Den som driv hor med ei kona, er vitlaus, den som vil tyna seg sjølv, gjer slikt.
33 He shall finde a wounde and dishonour, and his reproch shall neuer be put away.
Hogg og skjemsla fær han, og ingen utslettar hans skam.
34 For ielousie is the rage of a man: therefore he will not spare in the day of vengeance.
For mannen harmast i åbryskap, på hemnsdagen sparer han ikkje.
35 He cannot beare the sight of any raunsome: neither will he consent, though thou augment the giftes.
Han bryr seg ikkje um nokor bot og tek’kje imot um du gjev han mykje.
