Proverbs 31
1 THE WORDS OF KING LEMUEL: The prophecie which his mother taught him.
Kong Lemuels ord, den lærdom som hans mor innprentet ham:
2 What my sonne! and what ye sonne of my wombe! and what, O sonne of my desires!
Hvad skal jeg si til dig, min sønn, du mitt livs sønn, du mine løfters sønn?
3 Giue not thy strength vnto women, nor thy wayes, which is to destroy Kings.
Gi ikke kvinner din kraft, og gå ikke på veier som fører til ødeleggelse for konger!
4 It is not for Kings, O Lemuel, it is not for Kings to drink wine nor for princes strog drinke,
Det sømmer sig ikke for konger, Lemuel, det sømmer sig ikke for konger å drikke vin, heller ikke for fyrster å drikke sterk drikk,
5 Lest he drinke and forget the decree, and change the iudgement of all the children of affliction.
forat de ikke skal drikke og glemme hvad der er lov, og forvende retten for alle arminger.
6 Giue ye strong drinke vnto him that is readie to perish, and wine vnto them that haue griefe of heart.
Gi sterk drikk til den som er sin undergang nær, og vin til den som er bedrøvet i sjelen!
7 Let him drinke, that he may forget his pouertie, and remember his miserie no more.
La ham få drikke, så han glemmer sin fattigdom og ikke mere kommer sin møie i hu!
8 Open thy mouth for the domme in the cause of all the children of destruction.
Oplat din munn for den stumme, for alle deres sak som er nær ved å forgå!
9 Open thy mouth: iudge righteously, and iudge the afflicted, and the poore.
Oplat din munn, døm rettferdig og hjelp armingen og den fattige til hans rett!
10 Who shall finde a vertuous woman? for her price is farre aboue the pearles.
En god hustru - hvem finner henne? Langt mere enn perler er hun verd.
11 The heart of her husband trusteth in her, and he shall haue no neede of spoyle.
Hennes manns hjerte liter på henne, og på vinning skorter det ikke.
12 She will doe him good, and not euill all the dayes of her life.
Hun gjør ham godt og intet ondt alle sitt livs dager.
13 She seeketh wooll and flaxe, and laboureth cheerefully with her handes.
Hun sørger for ull og lin, og hennes hender arbeider med lyst.
14 She is like the shippes of marchants: shee bringeth her foode from afarre.
Hun er som en kjøbmanns skib; hun henter sitt brød langveisfra.
15 And she riseth, whiles it is yet night: and giueth the portion to her houshold, and the ordinarie to her maides.
Hun står op mens det ennu er natt, og gir sine husfolk brød og sine piker deres arbeid for dagen.
16 She considereth a field, and getteth it: and with the fruite of her handes she planteth a vineyarde.
Hun tenker på en mark og får den; for det hun tjener med sine hender, planter hun en vingård.
17 She girdeth her loynes with strength, and strengtheneth her armes.
Hun omgjorder sine lender med kraft og gjør sine armer sterke.
18 She feeleth that her marchandise is good: her candle is not put out by night.
Hun merker at det går godt med hennes arbeid; hennes lampe slukkes ikke om natten.
19 She putteth her handes to the wherue, and her handes handle the spindle.
Hun legger sine hender på rokken, og hennes fingrer tar fatt på tenen.
20 She stretcheth out her hand to the poore, and putteth foorth her hands to the needie.
Hun åpner sin hånd for den trengende og rekker ut sine hender til den fattige.
21 She feareth not the snowe for her familie: for all her familie is clothed with skarlet.
Hun frykter ikke sneen for sitt hus; for hele hennes hus er klædd i skarlagenfarvet ull.
22 She maketh her selfe carpets: fine linen and purple is her garment.
Hun gjør sig tepper; fint lin og purpur er hennes klædning.
23 Her husband is knowen in the gates, when he sitteth with the Elders of the land.
Hennes mann er kjent i byens porter, der han sitter sammen med landets eldste.
24 She maketh sheetes, and selleth them, and giueth girdels vnto the marchant.
Hun gjør skjorter og selger dem, og belter leverer hun til kjøbmannen.
25 Strength and honour is her clothing, and in the latter day she shall reioyce.
Kraft og verdighet er hennes klædebon, og hun ler av den kommende tid.
26 She openeth her mouth with wisdome, and the lawe of grace is in her tongue.
Hun oplater sin munn med visdom, og kjærlig formaning er på hennes tunge.
27 She ouerseeth the wayes of her housholde, and eateth not the bread of ydlenes.
Hun holder øie med hvorledes det går til i hennes hus, og dovenskaps brød eter hun ikke.
28 Her children rise vp, and call her blessed: her husband also shall prayse her, saying,
Hennes sønner står op og priser henne lykkelig; hennes mann står op og roser henne:
29 Many daughters haue done vertuously: but thou surmountest them all.
Det finnes mange dyktige kvinner, men du overgår dem alle.
30 Fauour is deceitfull, and beautie is vanitie: but a woman that feareth the Lord, she shall be praysed.
Ynde sviker, og skjønnhet forgår; en kvinne som frykter Herren, hun skal prises.
31 Giue her of the fruite of her hands, and let her owne workes prayse her in the gates.
Gi henne av hennes arbeids frukt, og hennes gjerninger skal prise henne i byens porter.
