Proverbs 3
1 My sonne, forget not thou my Lawe, but let thine heart keepe my commandements.
Son min, gløym ikkje læra mi! Lat hjarta varveitsla bodi mine!
2 For they shall increase the length of thy dayes and the yeeres of life, and thy prosperitie.
For livetid lang og livs-år i mengd og velferd dei gjev deg i rikaste mål.
3 Let not mercie and trueth forsake thee: binde them on thy necke, and write them vpon the table of thine heart.
Lat ei kjærleik og truskap vika frå deg, men bitt deim um halsen på deg, skriv deim på di hjartetavla!
4 So shalt thou finde fauour and good vnderstanding in the sight of God and man.
Då vinn du ynde og fær godt vit for augo på Gud og menneskje.
5 Trust in the Lord with all thine heart, and leane not vnto thine owne wisdome.
Lit på Herren av heile ditt hjarta men set ikkje lit til ditt vit!
6 In all thy wayes acknowledge him, and he shall direct thy wayes.
Tenk på honom i all di ferd! So jamnar han dine vegar.
7 Be not wise in thine owne eyes: but feare the Lord, and depart from euill.
Ver ikkje vis i eigne augo, ottast Herren og vik frå det vonde.
8 So health shalbe vnto thy nauel, and marowe vnto thy bones.
Det vert til helsebot for holdet ditt, og kveik for beini dine.
9 Honour the Lord with thy riches, and with the first fruites of all thine increase.
Æra Herren med eiga di og med fyrstegrøda av all di avling.
10 So shall thy barnes be filled with abundance, and thy presses shall burst with newe wine.
Då vert dine lødor rikleg fyllte, og safti renn yver i persorne dine.
11 My sonne, refuse not the chastening of the Lord, neither be grieued with his correction.
Son min, ei du vanvyrde Herrens age, og ver ikkje leid for hans refsing!
12 For the Lord correcteth him, whome he loueth, euen as the father doeth the childe in whom he deliteth.
For Herren agar den han elskar, som ein far med den son han hev kjær.
13 Blessed is the man that findeth wisedome, and the man that getteth vnderstanding.
Sæl den mann som hev funne visdom, og den mann som vinn seg vit!
14 For the marchandise thereof is better then the marchandise of siluer, and the gaine thereof is better then golde.
For det er betre å kjøpa visdom enn sylv, og den vinning han gjev, er betre enn gull.
15 It is more precious then pearles: and all things that thou canst desire, are not to be compared vnto her.
Dyrare er han enn perlor, av alle dine skattar er ingen som han.
16 Length of dayes is in her right hand, and in her left hand riches and glory.
Langt liv hev han i høgre handi, og i vinstre rikdom og æra.
17 Her wayes are wayes of pleasure, and all her pathes prosperitie.
Hans vegar er hugnads-vegar, og alle hans stigar er velferd.
18 She is a tree of life to them that lay holde on her, and blessed is he that retaineth her.
Han er livsens tre for deim som grip han, og dei som held han fast, er sæle.
19 The Lord by wisdome hath layde the foundation of the earth, and hath stablished the heauens through vnderstanding.
Med visdom hev Herren grunnfest jordi, med vit hev han laga himmelen.
20 By his knowledge the depthes are broken vp, and the cloudes droppe downe the dewe.
Ved hans kunnskap fossa vatnet or djupi, og frå skyerne dryp det dogg.
21 My sonne, let not these things depart from thine eyes, but obserue wisdome, and counsell.
Son min! Slepp ikkje augo av deim, tak vare på visdom og ettertanke!
22 So they shalbe life to thy soule, and grace vnto thy necke.
So skal dei vera liv for sjæli di og prydnad um halsen din.
23 Then shalt thou walke safely by thy way: and thy foote shall not stumble.
Då vandrar du trygt din veg og støyter ikkje din fot.
24 If thou sleepest, thou shalt not bee afraide, and when thou sleepest, thy sleepe shalbe sweete.
Når du legg deg, so kvekk du’kje upp, men du ligg og søv so godt.
25 Thou shalt not feare for any sudden feare, neither for the destruction of the wicked, when it commeth.
Du skal ikkje ottast for bråstøkk, eller uver som yver ugudlege kjem.
26 For the Lord shall be for thine assurance, and shall preserue thy foote from taking.
For Herren skal vera di tiltru, og han skal vara din fot frå snara.
27 Withhold not the good from the owners thereof, though there be power in thine hand to doe it.
Haldt ei burte det gode frå deim som treng det, når det stend i di magt å gjeva det!
28 Say not vnto thy neighbour, Go and come againe, and to morow wil I giue thee, if thou now haue it.
Seg ikkje til grannen din: «Gakk og kom att! Eg skal gjeva deg i morgon» - når du hev det no!
29 Intend none hurt against thy neighbour, seeing he doeth dwell without feare by thee.
Tenk ikkje på vondt mot grannen din, når han bur trygt hjå deg!
30 Striue not with a man causelesse, when he hath done thee no harme.
Trætta ikkje med nokon utan grunn, når han ei hev gjort deg vondt!
31 Bee not enuious for the wicked man, neither chuse any of his wayes.
Ovunda ikkje ein valdsmann, og vel ikkje nokon av alle hans vegar!
32 For the frowarde is abomination vnto the Lord: but his secret is with the righteous.
For den falske er ei gruv for Herren, men med ærlege hev han umgang.
33 The curse of the Lord is in the house of the wicked: but he blesseth the habitation of the righteous.
Herrens forbanning er i huset hjå den gudlause, men heimen åt rettferdige velsignar han.
34 With the scornefull he scorneth, but hee giueth grace vnto the humble.
Gjeld det spottarar, so spottar han, men dei audmjuke gjev han nåde.
35 The wise shall inherite glorie: but fooles dishonour, though they be exalted.
Vismenner erver æra, men dårer ber med seg skam til løn.
