Proverbs 27
1 Boast not thy selfe of to morowe: for thou knowest not what a day may bring forth.
Ros dig ikke av den dag imorgen, for du vet ikke hvad dagen vil føde!
2 Let another man prayse thee, and not thine owne mouth: a stranger, and not thine owne lips.
La en annen rose dig og ikke din egen munn, en fremmed og ikke dine egne leber!
3 A stone is heauie, and the sand weightie: but a fooles wrath is heauier then them both.
Stenen er tung, og sanden veier meget, men dårens harme er tyngre enn begge.
4 Anger is cruell, and wrath is raging: but who can stand before enuie?
Vrede er fryktelig, og harme er som en flom; men hvem kan stå sig mot avind?
5 Open rebuke is better then secret loue.
Åpenlys irettesettelse er bedre enn kjærlighet som skjules.
6 The wounds of a louer are faithful, and the kisses of an enemie are pleasant.
Trofaste er vennens slag, men troløse er fiendens kyss.
7 The person that is full, despiseth an hony combe: but vnto the hungry soule euery bitter thing is sweete.
Den mette vraker honning, men for den sultne er alt bittert søtt.
8 As a bird that wandreth from her nest, so is a man that wandreth from his owne place.
Lik en spurv som flyver omkring borte fra sitt rede, er en mann som vanker om borte fra sitt hjem.
9 As oyntment and perfume reioyce the heart, so doeth the sweetenes of a mans friend by hearty counsell.
Olje og røkelse gleder hjertet, og likeså en venns ømhet og opriktige råd.
10 Thine owne friend and thy fathers friend forsake thou not: neither enter into thy brothers house in the day of thy calamitie: for better is a neighbour that is neere, then a brother farre off.
Forlat ikke din venn og din fars venn, og kom ikke i din brors hus den dag du er i nød! En granne nær ved er bedre enn en bror langt borte.
11 My sonne, be wise, and reioyce mine heart, that I may answere him that reprocheth me.
Vær vis, min sønn, og gled mitt hjerte, så jeg kan svare den som håner mig!
12 A prudent man seeth the plague, and hideth himselfe: but the foolish goe on still, and are punished.
Den kloke ser ulykken og skjuler sig; de uerfarne går videre og må bøte.
13 Take his garment that is surety for a stranger, and a pledge of him for the stranger.
Ta hans klær, han har gått i borgen for en annen, og ta pant av ham for en fremmed kvinnes skyld!
14 He that prayseth his friend with a loude voyce, rising earely in the morning, it shall be counted to him as a curse.
Den som velsigner sin venn med høi røst tidlig om morgenen, ham skal det regnes som en forbannelse.
15 A continual dropping in the day of raine, and a contentious woman are alike.
Et stadig takdrypp på en regndag og en trettekjær kvinne ligner hverandre.
16 He that hideth her, hideth the winde, and she is as ye oyle in his right hand, that vttereth it selfe.
Den som holder på henne, holder på vind, og hans høire hånd griper i olje.
17 Yron sharpeneth yron, so doeth man sharpen the face of his friend.
Jern skjerpes ved jern, og en mann slipes ved å omgås andre.
18 He that keepeth the fig tree, shall eate the fruite thereof: so he that waiteth vpon his master, shall come to honour.
Den som passer sitt fikentre, får ete dets frukt, og den som tar vare på sin herre, blir æret.
19 As in water face answereth to face, so the heart of man to man.
Likesom ansikt speiler sig mot ansikt i vannet, så finner det ene menneske sitt hjerte igjen hos det andre.
20 The graue and destruction can neuer be full, so the eyes of man can neuer be satisfied. (Sheol h7585)
Dødsriket og avgrunnen blir ikke mette, og menneskenes øine blir heller ikke mette. (Sheol h7585)
21 As is the fining pot for siluer and the fornace for golde, so is euery man according to his dignitie.
Digel er for sølv og ovn for gull, og en mann prøves efter det han roser.
22 Though thou shouldest bray a foole in a morter among wheate brayed with a pestell, yet will not his foolishnes depart from him.
Om du støter dåren i morteren med støteren midt iblandt grynene, så viker hans dårskap allikevel ikke fra ham.
23 Be diligent to know ye state of thy flocke, and take heede to the heardes.
Du bør nøie kjenne dine fårs utseende; ha omsorg for din buskap!
24 For riches remaine not alway, nor the crowne from generation to generation.
For gods varer ikke til evig tid, og en krone ikke gjennem alle slekter.
25 The hey discouereth it selfe, and the grasse appeareth, and the herbes of the mountaines are gathered.
Når høiet er borte, og det unge gress kommer til syne, og fjellgresset samles inn,
26 The lambes are for thy clothing, and the goates are the price of the fielde.
så har du lam til klær og bukker til å kjøpe aker for,
27 And let the milke of the goates be sufficient for thy foode, for the foode of thy familie, and for the sustenance of thy maydes.
og du har gjetemelk nok til føde for dig og ditt hus og til livsophold for dine piker.
