Proverbs 26
1 As the snowe in the sommer, and as the raine in the haruest are not meete, so is honour vnseemely for a foole.
Som snø um sumaren og regn i skurden, so høver ikkje æra for ein dåre.
2 As the sparowe by flying, and the swallow by flying escape, so the curse that is causeles, shall not come.
Som sporven flaksar burt og svala flyg, so råkar ikkje grunnlaus forbanning.
3 Vnto the horse belongeth a whip, to the asse a bridle, and a rod to the fooles backe.
Svipa til hesten, taum til asnet, og ris til ryggen på dårar.
4 Answer not a foole according to his foolishnes, least thou also be like him.
Svar ikkje dåren etter hans dårskap, so du ei skal verta lik han, du og!
5 Answere a foole according to his foolishnes, least he be wise in his owne conceite.
Svara dåren etter hans dårskap, so han ei skal tykkja han sjølv er vis!
6 He that sendeth a message by the hand of a foole, is as he that cutteth off the feete, and drinketh iniquitie.
Føterne høgg han av seg, og vald fær han drikka, han som sender bod med ein dåre.
7 As they that lift vp the legs of the lame, so is a parable in a fooles mouth.
Visne heng vanfør manns føter, so og ordtak i munnen på dårar
8 As the closing vp of a precious stone in an heape of stones, so is he that giueth glory to a foole.
som å binda ein stein i slyngja, soleis er det å gjeva ein dåre æra.
9 As a thorne standing vp in the hand of a drunkard, so is a parable in the mouth of fooles.
Som klungergrein i handi på drukken mann, so er ordtak i munnen på dårar.
10 The excellent that formed all things, both rewardeth the foole and rewardeth the transgressers.
Som ein skyttar som sårar alle, so er den som leiger dåren og kvar som fer framum.
11 As a dog turneth againe to his owne vomit, so a foole turneth to his foolishnes.
Som hund som snur seg til si eigi spya, so er ein dåre som kjem att til narreskapen sin.
12 Seest thou a man wise in his owne conceite? more hope is of a foole then of him.
Ser du ein mann som tykkjer sjølv at han er vis, då er det større von for dåren enn for honom.
13 The slouthfull man sayth, A lyon is in the way: a lyon is in the streetes.
Letingen segjer: «D’er villdyr på vegen, ei løva i gatorne.»
14 As the doore turneth vpon his hinges, so doeth the slouthfull man vpon his bed.
Døri snur seg på gjengi, og letingen snur seg i sengi.
15 The slouthfull hideth his hand in his bosome, and it grieueth him to put it againe to his mouth.
Stikk den late si hand i fatet, han evast med å ta ho upp til munnen att.
16 The sluggard is wiser in his owne conceite, then seuen men that can render a reason.
Letingen tykkjest visare vera enn sju som gjev vituge svar.
17 He that passeth by and medleth with the strife that belongeth not vnto him, is as one that taketh a dog by the eares.
Han triv i øyro på framumfarande hund, han som ryk upp i sinne for trætta som ikkje kjem han ved.
18 As he that faineth himselfe mad, casteth fire brands, arrowes, and mortall things,
Som ein galen som skyt med brennende pilar - drepande skot -
19 So dealeth the deceitfull man with his friend and sayth, Am not I in sport?
so er ein mann som svik sin næste og segjer: «Eg gjorde det berre på gaman.»
20 Without wood the fire is quenched, and without a talebearer strife ceaseth.
Når veden tryt, so sloknar elden, er baktalar burte, stoggar striden.
21 As ye cole maketh burning coles, and wood a fire, so the contentious man is apt to kindle strife.
Som kol vert til gløder og ved til eld, so kveikjer kranglaren kiv.
22 The wordes of a tale bearer are as flatterings, and they goe downe into the bowels of the belly.
Baktalar-ord er som lostemat, dei glid so godt ned i livet.
23 As siluer drosse ouerlayde vpon a potsheard, so are burning lips, and an euill heart.
Som sylv-glasering på skålbrot er brennande lippor når hjarta er vondt.
24 He that hateth, will counterfaite with his lips, but in his heart he layeth vp deceite.
Med lipporne skaper ein uven seg til, men inni seg gøymer han svik.
25 Though he speake fauourably, beleeue him not: for there are seuen abominations in his heart.
Gjer han seg blidmælt, tru honom ei, for sju slag styggedom bur i hans hjarta.
26 Hatred may be couered by deceite: but the malice thereof shall be discouered in the congregation.
Hatet dyl seg i svik, men lyt syna sin vondskap i folkemugen.
27 He that diggeth a pit shall fall therein, and he that rolleth a stone, it shall returne vnto him.
Den som grev ei grav, skal stupa nedi, den som velter ein stein, skal få han yver seg att.
28 A false tongue hateth the afflicted, and a flattering mouth causeth ruine.
Den falske tunga hatar deim som ho hev krasa, og den sleipe munnen fører til fall.
