Proverbs 26
1 As the snowe in the sommer, and as the raine in the haruest are not meete, so is honour vnseemely for a foole.
Som sne om sommeren og som regn i høsttiden, slik høver ære for en dåre.
2 As the sparowe by flying, and the swallow by flying escape, so the curse that is causeles, shall not come.
Som spurven i fart, som svalen i flukt, slik er det med en uforskyldt forbannelse - den rammer ikke.
3 Vnto the horse belongeth a whip, to the asse a bridle, and a rod to the fooles backe.
Svepe for hesten, tømme for asenet, og kjepp for dårers rygg!
4 Answer not a foole according to his foolishnes, least thou also be like him.
Svar ikke dåren efter hans dårskap, forat du ikke selv skal bli ham lik!
5 Answere a foole according to his foolishnes, least he be wise in his owne conceite.
Svar dåren efter hans dårskap, forat han ikke skal bli vis i egne øine!
6 He that sendeth a message by the hand of a foole, is as he that cutteth off the feete, and drinketh iniquitie.
Den som sender bud med en dåre, han hugger føttene av sig, han må tåle slem medfart.
7 As they that lift vp the legs of the lame, so is a parable in a fooles mouth.
Visne henger benene på den lamme og likeså ordsprog i munnen på dårer.
8 As the closing vp of a precious stone in an heape of stones, so is he that giueth glory to a foole.
Lik den som legger sten i slyngen, er den som gir en dåre ære.
9 As a thorne standing vp in the hand of a drunkard, so is a parable in the mouth of fooles.
Som en torn i en drukken manns hånd, slik er et ordsprog i dårers munn.
10 The excellent that formed all things, both rewardeth the foole and rewardeth the transgressers.
En mester får alt i stand, men den som leier en dåre, er lik den som leier en som går forbi.
11 As a dog turneth againe to his owne vomit, so a foole turneth to his foolishnes.
Lik hunden som vender tilbake til sitt eget spy, er en dåre som kommer igjen med sin dårskap.
12 Seest thou a man wise in his owne conceite? more hope is of a foole then of him.
Ser du en mann som er vis i egne øine - det er mere håp for dåren enn for ham.
13 The slouthfull man sayth, A lyon is in the way: a lyon is in the streetes.
Den late sier: Det er en løve på veien, en løve i gatene.
14 As the doore turneth vpon his hinges, so doeth the slouthfull man vpon his bed.
Døren dreier sig på sitt hengsel, og den late snur sig på sitt leie.
15 The slouthfull hideth his hand in his bosome, and it grieueth him to put it againe to his mouth.
Den late stikker sin hånd fatet; han gider ikke føre den tilbake til sin munn.
16 The sluggard is wiser in his owne conceite, then seuen men that can render a reason.
Den late er visere i egne øine enn syv som svarer med forstand.
17 He that passeth by and medleth with the strife that belongeth not vnto him, is as one that taketh a dog by the eares.
Lik den som tar fatt i øret på en hund som løper forbi, er den som lar sig egge til vrede over en trette som ikke kommer ham ved.
18 As he that faineth himselfe mad, casteth fire brands, arrowes, and mortall things,
Lik en gal mann som kaster ut brandpiler og skyter og dreper,
19 So dealeth the deceitfull man with his friend and sayth, Am not I in sport?
er en mann som har sveket sin venn og så sier: Jeg spøker jo bare!
20 Without wood the fire is quenched, and without a talebearer strife ceaseth.
Når det er forbi med veden, slukner ilden, og når det ingen øretuter er, stilles trette.
21 As ye cole maketh burning coles, and wood a fire, so the contentious man is apt to kindle strife.
Som kull blir til glør, og som ved nærer ild, slik voldes kiv av en trettekjær mann.
22 The wordes of a tale bearer are as flatterings, and they goe downe into the bowels of the belly.
En øretuters ord er som velsmakende retter, og de trenger ned i hjertets indre.
23 As siluer drosse ouerlayde vpon a potsheard, so are burning lips, and an euill heart.
Lik et lerkar som er overdratt med bly-glette, er brennende leber sammen med et ondt hjerte.
24 He that hateth, will counterfaite with his lips, but in his heart he layeth vp deceite.
Med sine leber skaper den hatefulle sig til, men i sitt indre gjemmer han svik.
25 Though he speake fauourably, beleeue him not: for there are seuen abominations in his heart.
Når han gjør sin røst blid, så tro ham ikke! For der er syv vederstyggeligheter i hans hjerte.
26 Hatred may be couered by deceite: but the malice thereof shall be discouered in the congregation.
Den hatefulle skjuler sig i svik, men hans ondskap blir åpenbar i forsamlingen.
27 He that diggeth a pit shall fall therein, and he that rolleth a stone, it shall returne vnto him.
Den som graver en grav, skal falle i den, og den som velter en sten op, på ham skal den rulle tilbake.
28 A false tongue hateth the afflicted, and a flattering mouth causeth ruine.
En løgnaktig tunge hater dem som den har knust, og en falsk munn volder fall.
