< Proverbs 24 >
1 Be not thou enuious against euill men, neither desire to be with them.
Vær ikke misunnelig på onde mennesker, og ha ikke lyst til å være med dem!
2 For their heart imagineth destruction, and their lippes speake mischiefe.
For deres hjerte tenker bare på å ødelegge, og deres leber taler ulykke.
3 Through wisdome is an house builded, and with vnderstanding it is established.
Ved visdom bygges et hus, og ved forstand blir det trygget,
4 And by knowledge shall the chambers bee filled with all precious, and pleasant riches.
og ved kunnskap fylles kammerne med all slags kostelig og herlig gods.
5 A wise man is strong: for a man of vnderstanding encreaseth his strength.
En vis mann er sterk, og en kyndig mann øker sin kraft.
6 For with counsel thou shalt enterprise thy warre, and in the multitude of them that can giue counsell, is health.
Du skal søke veiledning når du fører krig; hvor det er mange rådgivere, er det frelse.
7 Wisdome is hie to a foole: therefore he can not open his mouth in the gate.
Visdom er for høi for dåren; i byporten lukker han ikke sin munn op.
8 Hee that imagineth to doe euill, men shall call him an autour of wickednes.
Den som tenker ut onde råd, blir kalt en renkesmed.
9 The wicked thought of a foole is sinne, and the scorner is an abomination vnto men.
Dårskaps råd er synd, og en spotter er en vederstyggelighet blandt folk.
10 If thou bee faint in the day of aduersitie, thy strength is small.
Viser du dig motløs på trengselens dag, så er din kraft ringe.
11 Deliuer them that are drawen to death: wilt thou not preserue them that are led to be slaine?
Frels dem som hentes til døden, og hold tilbake dem som føres skjelvende bort til retterstedet!
12 If thou say, Beholde, we knew not of it: he that pondereth the heartes, doeth not hee vnderstand it? and hee that keepeth thy soule, knoweth he it not? will not he also recompense euery man according to his workes?
Når du sier: Se, vi visste ikke noget om det, mon da ikke han skjønner det, han som veier hjertene, og han som gir akt på din sjel, mon ikke han vet det og gjengjelder enhver efter hans gjerninger?
13 My sonne, eate hony, for it is good, and the hony combe, for it is sweete vnto thy mouth.
Et honning, min sønn, for den er god, og fin honning er søt for din gane!
14 So shall the knowledge of wisdome be vnto thy soule, if thou finde it, and there shall be an ende, and thine hope shall not be cut off.
Akt visdommen like så gagnlig for din sjel! Har du funnet den, så er det en fremtid for dig, og ditt håp skal ikke bli til intet.
15 Laye no waite, O wicked man, against the house of the righteous, and spoyle not his resting place.
Lur ikke som en ugudelig på den rettferdiges bolig, ødelegg ikke hans hjem!
16 For a iust man falleth seuen times, and riseth againe: but the wicked fall into mischiefe.
For syv ganger faller den rettferdige og står op igjen, men de ugudelige kastes over ende når ulykken kommer.
17 Bee thou not glad when thine enemie falleth, and let not thine heart reioyce when hee stumbleth,
Når din fiende faller, må du ikke glede dig, og når han snubler, må ikke ditt hjerte fryde sig,
18 Least the Lord see it, and it displease him, and he turne his wrath from him.
forat ikke Herren skal se det og mislike det, så han vender sin vrede fra ham.
19 Fret not thy selfe because of the malicious, neither be enuious at the wicked.
La ikke din vrede optendes over de onde, bli ikke harm over de ugudelige!
20 For there shall bee none ende of plagues to the euill man: the light of the wicked shall bee put out.
For de onde har ingen fremtid, de ugudeliges lampe slukner.
21 My sonne feare the Lord, and the King, and meddle not with them that are sedicious.
Frykt Herren, min sønn, og kongen! Med folk som setter sig op mot dem, må du ikke ha noget å gjøre;
22 For their destruction shall rise suddenly, and who knoweth the ruine of them both?
for ulykken kommer brått over dem, og ødeleggelsen fra dem begge - hvem kjenner den?
23 ALSO THESE THINGS PERTEINE TO THE WISE, It is not good to haue respect of any person in iudgement.
Også disse ordsprog er av vismenn: Dommeren bør ikke gjøre forskjell på folk.
24 He that saith to the wicked, Thou art righteous, him shall the people curse, and the multitude shall abhorre him.
Den som sier til den skyldige: Du er uskyldig, ham vil folkeslagene forbanne, ham vil folkene ønske ondt over;
25 But to them that rebuke him, shall be pleasure, and vpon them shall come the blessing of goodnesse.
men dem som straffer ham, skal det gå vel, og lykke og velsignelse skal komme over dem.
26 They shall kisse the lippes of him that answereth vpright wordes.
Kyss på leber gir den som svarer med rette ord.
27 Prepare thy worke without, and make readie thy thinges in the fielde, and after, builde thine house.
Fullfør din gjerning der ute og gjør den ferdig på marken! Siden kan du bygge ditt hus.
28 Be not a witnes against thy neighbour without cause: for wilt thou deceiue with thy lippes?
Vær ikke vidne mot din næste uten årsak! Eller skulde du gjøre svik med dine leber?
29 Say not, I wil doe to him, as he hath done to mee, I will recompence euery man according to his worke.
Si ikke: Som han har gjort mot mig, således vil jeg gjøre mot ham; jeg vil gjengjelde enhver efter hans gjerninger.
30 I passed by the fielde of the slouthfull, and by the vineyarde of the man destitute of vnderstanding.
Jeg kom gående forbi en lat manns mark, et uforstandig menneskes vingård,
31 And lo, it was al growen ouer with thornes, and nettles had couered the face thereof, and the stone wall thereof was broken downe.
og se, den var helt overgrodd med tistler; nesler skjulte dens bunn, og stengjerdet om den var revet ned.
32 Then I behelde, and I considered it well: I looked vpon it, and receiued instruction.
Og jeg, jeg blev det var, jeg gav akt på det; jeg så det og tok lærdom av det:
33 Yet a litle sleepe, a litle slumber, a litle folding of the handes to sleepe.
Sier du: La mig ennu sove litt, blunde litt, folde mine hender litt og hvile -
34 So thy pouertie commeth as one that traueileth by the way, and thy necessitie like an armed man.
så kommer armoden over dig som en landstryker, og nøden som en mann med skjold.