Proverbs 23
1 When thou sittest to eate with a ruler, consider diligently what is before thee,
Når du sit til bords hjå ein hovding, so agta vel på kven du hev fyre deg,
2 And put the knife to thy throte, if thou be a man giuen to the appetite.
og set ein kniv på strupen din, um mathugen din er stor.
3 Be not desirous of his deintie meates: for it is a deceiuable meate.
Fys ikkje etter hans lostemat, for det er dårande føda.
4 Trauaile not too much to be rich: but cease from thy wisdome.
Mød deg ei med å verta rik, lat fara den klokskapen din!
5 Wilt thou cast thine eyes vpon it, which is nothing? for riches taketh her to her wings, as an eagle, and flyeth into the heauen.
Lat ei augo fljuga til det som kverv, for det gjer seg vengjer, det er visst, som ein ørn som flyg til himmels.
6 Eate thou not the bread of him that hath an euil eye, neither desire his deintie meates.
Et ikkje brød hjå den som misunner deg, og fys ikkje etter hans lostemat!
7 For as though he thought it in his heart, so will hee say vnto thee, Eate and drinke: but his heart is not with thee.
For som han reknar ut i sjæli si, soleis er han. «Et og drikk!» han segjer til deg, men hjarta hans er ikkje med deg.
8 Thou shalt vomit thy morsels that thou hast eaten, and thou shalt lose thy sweete wordes.
For biten din som du hev ete, lyt du spy upp att, og du hev spilt dine fagre ord.
9 Speake not in the eares of a foole: for hee will despise the wisdome of thy wordes.
For øyro på dåren skal du ikkje tala, for han vanvyrder visdommen i dine ord.
10 Remooue not the ancient boundes, and enter not into the fieldes of the fatherlesse.
Flyt ikkje gamall merkestein, og kom ei inn på åkrane åt faderlause.
11 For he that redeemeth them, is mightie: he will defend their cause against thee.
For deira målsmann er sterk, han skal føra saki deira imot deg.
12 Apply thine heart to instruction, and thine eares to the wordes of knowledge.
Vend hjarta ditt til age og øyro dine til kunnskaps ord!
13 Withhold not correction from the childe: if thou smite him with the rodde, he shall not die.
Lat ikkje guten vera utan age! Slær du han med riset, skal han ikkje døy.
Du slær han med riset, og sjæli hans bergar du frå helheim. (Sheol h7585)
15 My sonne, if thine heart be wise, mine heart shall reioyce, and I also.
Son min, vert hjarta ditt vist, so gled seg og mitt hjarta,
16 And my reynes shall reioyce, when thy lips speake righteous things.
og nyro mine fegnast når lipporn’ dine talar det som rett er.
17 Let not thine heart bee enuious against sinners: but let it bee in the feare of the Lord continually.
Lat ikkje hjarta ditt misunna syndarar, men stræva stødt etter gudlegdom.
18 For surely there is an ende, and thy hope shall not be cut off.
For då er du viss på ei framtid, og di von skal ei verta til inkjes.
19 O thou my sonne, heare, and bee wise, and guide thine heart in the way.
Høyr du, son min, og vert vis, og lat hjarta ditt ganga beint fram på vegen.
20 Keepe not company with drunkards, nor with gluttons.
Ver ikkje med millom vindrikkarar, millom deim som foret seg på kjøt.
21 For the drunkard and the glutton shall bee poore, and the sleeper shalbe clothed with ragges.
For drikkar og storetar fatig vert, og svevn gjev fillor for klæde.
22 Obey thy father that hath begotten thee, and despise not thy mother when she is olde.
Høyr på far din som avla deg, og vanvyrd ei mor di når ho vert gamall!
23 Bye the trueth, but sell it not: likewise wisdome, and instruction, and vnderstanding.
Kjøp sanning og sel henne ikkje, visdom og age og vit.
24 The father of the righteous shall greatly reioyce, and hee that begetteth a wise childe, shall haue ioy of him.
Storleg fegnast far til den rettferdige, og den som fær ein vis son, skal få gleda av han.
25 Thy father and thy mother shall be glad, and she that bare thee shall reioyce.
Lat far din og mor di gleda seg, og ho som fødde deg, fegnast.
26 My sonne, giue mee thine heart, and let thine eyes delite in my wayes.
Son min, gjev meg hjarta ditt, og lat dine augo lika vegarne mine.
27 For a whore is as a deepe ditche, and a strange woman is as a narrowe pitte.
For skjøkja er som djupe gravi og den framande kona som tronge brunnen,
28 Also she lyeth in wait as for a praye, and she increaseth the transgressers among men.
ja, ho ligg på lur som ein ransmann, og ho aukar talet på utrue folk.
29 To whome is woe? to whome is sorowe? to whom is strife? to whom is murmuring? to whom are woundes without cause? and to whome is the rednesse of the eyes?
Kven hev sorg? Kven hev sut? Kven hev dragsmål? Kven hev klagemål? Kven hev sjølvvalde sår? Kven hev dimsynte augo?
30 Euen to them that tarie long at the wine, to them that goe, and seeke mixt wine.
Dei som drygjer lenge hjå vinen, dei som kjem og smakar på mjøden.
31 Looke not thou vpon the wine, when it is red, and when it sheweth his colour in the cup, or goeth downe pleasantly.
Sjå ikkje på vinen kor han raudnar, kor vænt han smiler i staupet! lett renn han ned.
32 In the ende thereof it will bite like a serpent, and hurt like a cockatrise.
Men sidan han sting som ein slange og høgg som ein orm.
33 Thine eyes shall looke vpon strange women, and thine heart shall speake lewde things.
Då skal augo dine sjå rare syner, og hjarta ditt talar tull og tøv.
34 And thou shalt bee as one that sleepeth in the middes of the sea, and as hee that sleepeth in the toppe of the maste.
Du vert som låg du i havsens djup, eller låg i toppen av mastri.
35 They haue stricken mee, shalt thou say, but I was not sicke: they haue beaten mee, but I knew not, when I awoke: therefore will I seeke it yet still.
«Dei slo meg, men det gjorde’kje vondt, dei banka meg, men eg kjende det ikkje. Når skal eg vakna? Eg vil få tak i endå meir.»
