Proverbs 19
1 Better is the poore that walketh in his vprightnes, then he that abuseth his lips, and is a foole.
Bedre er en fattig som vandrer i ustraffelighet, enn en mann med falske leber, som tillike er en dåre.
2 For without knowledge the minde is not good, and he that hasteth with his feete, sinneth.
Også den som ikke bruker omtanke, går det ille, og den som er for snar på foten, treder feil.
3 The foolishnesse of a man peruerteth his way, and his heart freateth against the Lord.
Menneskets egen dårskap ødelegger hans vei, men i sitt hjerte vredes han på Herren.
4 Riches gather many friends: but the poore is separated from his neighbour.
Rikdom skaper mange venner, den fattige blir skilt fra sin venn.
5 A false witnes shall not be vnpunished: and he that speaketh lyes, shall not escape.
Et falskt vidne skal ikke bli ustraffet, og den som taler løgn, skal ikke komme unda.
6 Many reuerence the face of the prince, and euery man is friend to him that giueth giftes.
Mange smigrer for den gavmilde, og enhver er venn med den som er rundhåndet.
7 All the brethren of the poore doe hate him: howe much more will his friends depart farre from him? though hee be instant with wordes, yet they will not.
Den fattiges frender hater ham alle; enda mere holder hans venner sig borte fra ham. Han jager efter ord som ikke er å finne.
8 He that possesseth vnderstanding, loueth his owne soule, and keepeth wisdome to finde goodnesse.
Den som vinner forstand, elsker sitt liv; den som holder fast ved visdom, finner lykke.
9 A false witnes shall not be vnpunished: and he that speaketh lyes, shall perish.
Et falskt vidne skal ikke bli ustraffet, og den som taler løgn, skal omkomme.
10 Pleasure is not comely for a foole, much lesse for a seruant to haue rule ouer princes.
Vellevnet høver ikke for en dåre, enda mindre høver det for en træl å herske over fyrster.
11 The discretion of man deferreth his anger: and his glory is to passe by an offence.
Et menneskes klokskap gjør ham langmodig, og det er hans ære at han overser krenkelser.
12 The Kings wrath is like the roaring of a lyon: but his fauour is like the dewe vpon ye grasse.
En konges vrede er som løvens brøl, men hans yndest som dugg på urter.
13 A foolish sonne is the calamitie of his father, and the contentions of a wife are like a continuall dropping.
En uforstandig sønn er bare til ulykke for sin far, og en kvinnes tretter er et stadig takdrypp.
14 House and riches are the inheritance of the fathers: but a prudent wife commeth of the Lord.
Hus og gods er en arv fra foreldre, men en forstandig kvinne er en gave fra Herren.
15 Slouthfulnes causeth to fall asleepe, and a deceitfull person shall be affamished.
Dovenskap senker i dyp søvn, og den late skal hungre.
16 He that keepeth the commandement, keepeth his owne soule: but hee that despiseth his wayes, shall dye.
Den som holder budet, holder sig selv i live; den som ikke akter på sin ferd, skal miste sitt liv.
17 He that hath mercy vpon the poore, lendeth vnto the Lord: and the Lord will recompense him that which he hath giuen.
Den som forbarmer sig over den fattige, låner til Herren, og Herren skal gjengjelde ham hans velgjerning.
18 Chasten thy sonne while there is hope, and let not thy soule spare for his murmuring.
Tukt din sønn, for det er ennu håp; men la dig ikke drive til å drepe ham!
19 A man of much anger shall suffer punishment: and though thou deliuer him, yet wil his anger come againe.
Den hvis vrede er stor, bør bøte; for dersom du hjelper ham, får du gjøre det atter og atter.
20 Heare counsell and receiue instruction, that thou mayest be wise in thy latter ende.
Hør på råd og ta imot tukt, så du kan bli vis til slutt!
21 Many deuises are in a mans heart: but the counsell of the Lord shall stand.
Det er mange tanker i en manns hjerte, men Herrens råd skal få fremgang.
22 That that is to be desired of a man, is his goodnes, and a poore man is better then a lyer.
Et menneskes miskunnhet er hans glede, og en fattig er lykkeligere enn en stormann som lyver.
23 The feare of the Lord leadeth to life: and he that is filled therewith, shall continue, and shall not be visited with euill.
Herrens frykt fører til liv, og mett får en gå til hvile uten å bli hjemsøkt med ulykke.
24 The slouthfull hideth his hand in his bosome, and wil not put it to his mouth againe.
Den late stikker sin hånd i fatet, men fører den ikke engang tilbake til sin munn.
25 Smite a scorner, and the foolish wil beware: and reproue the prudent, and he wil vnderstand knowledge.
Slå spotteren, så vil den uforstandige bli klok; vis den forstandige til rette, så vil han komme til innsikt og kunnskap.
26 He that destroyeth his father, or chaseth away his mother, is a lewde and shamefull childe.
Den som bruker vold mot sin far og jager sin mor bort, er en dårlig, en skamløs sønn.
27 My sonne, heare no more the instruction, that causeth to erre from ye words of knowledge.
Hold op, min sønn, med å høre på formaning, når du allikevel bare forviller dig bort fra kunnskaps ord!
28 A wicked witnes mocketh at iudgement, and the mouth of ye wicked swalloweth vp iniquitie.
Et ugudelig vidne spotter det som rett er, og de gudløses munn sluker urett.
29 But iudgements are prepared for the scorners, and stripes for the backe of the fooles.
Straffedommer er fastsatt for spotterne og pryl for dårers rygg.
