Proverbs 18
1 For the desire thereof hee will separate himselfe to seeke it, and occupie himselfe in all wisdome.
Den egensindige følger bare sin egen lyst; mot alle kloke råd viser han tenner.
2 A foole hath no delite in vnderstanding: but that his heart may be discouered.
Dåren bryr sig ikke om å være forstandig, men vil bare vise hvad han tenker i sitt hjerte.
3 When the wicked commeth, then commeth contempt, and with the vile man reproch.
Når den ugudelige kommer, kommer også forakt, og med skammen følger spott.
4 The words of a mans mouth are like deepe waters, and the welspring of wisdome is like a flowing riuer.
Ordene i en manns munn er dype vann, visdoms kilde er en fremvellende bekk.
5 It is not good to accept the person of the wicked, to cause ye righteous to fall in iudgement.
Det er ille å gi den skyldige medhold, å bøie retten for den rettferdige.
6 A fooles lips come with strife, and his mouth calleth for stripes.
Dårens leber volder trette, og hans munn roper efter pryl.
7 A fooles mouth is his owne destruction, and his lips are a snare for his soule.
Dårens munn er til ulykke for ham selv, og hans leber er en snare for hans liv.
8 The wordes of a tale bearer are as flatterings, and they goe downe into the bowels of the belly.
En øretuters ord er som velsmakende retter, og de trenger ned i hjertets indre.
9 He also that is slouthfull in his worke, is euen the brother of him that is a great waster.
Den som er lat i sin gjerning, er også en bror til ødeleggeren.
10 The Name of the Lord is a strong tower: the righteous runneth vnto it, and is exalted.
Herrens navn er et fast tårn; til det løper den rettferdige og blir berget.
11 The rich mans riches are his strong citie: and as an hie wall in his imagination.
Den rikes gods er hans festning og som en høi mur i hans egen tanke.
12 Before destruction the heart of a man is hautie, and before glory goeth lowlines.
Forut for fall ophøier en manns hjerte sig, men ydmykhet går forut for ære.
13 He that answereth a matter before hee heare it, it is folly and shame vnto him.
Når en svarer før han hører, da blir det til dårskap og skam for ham.
14 The spirit of a man will susteine his infirmitie: but a wounded spirit who can beare it?
En manns mot kan holde ham oppe i hans sykdom; men et nedslått mot - hvem kan bære det?
15 A wise heart getteth knowledge, and the eare of the wise seeketh learning.
Den forstandiges hjerte kjøper kunnskap, og de vises øre søker kunnskap.
16 A mans gift enlargeth him, and leadeth him before great men.
Et menneskes gave gir ham rum og fører ham frem for store herrer.
17 He that is first in his owne cause, is iust: then commeth his neighbour, and maketh inquirie of him.
Den som taler først i en rettsstrid, synes å ha rett; men så kommer motparten og gransker hans ord.
18 The lot causeth contentions to cease, and maketh a partition among the mightie.
Loddet gjør ende på tretter og skiller mellem de mektige.
19 A brother offended is harder to winne then a strong citie, and their contentions are like the barre of a palace.
En bror som en har gjort urett mot, er vanskeligere å vinne enn en festning, og trette med ham er som en bom for en borg.
20 With the fruite of a mans mouth shall his belly be satisfied, and with the increase of his lips shall he be filled.
Ved frukten av en manns munn mettes hans buk; med sine lebers grøde blir han mettet.
21 Death and life are in the power of ye tongue, and they that loue it, shall eate the fruite thereof.
Død og liv er i tungens vold, og hver den som gjerne bruker den, skal ete dens frukt.
22 He that findeth a wife, findeth a good thing, and receiueth fauour of the Lord.
Den som har funnet en hustru, har funnet lykke og fått en nådegave av Herren.
23 The poore speaketh with prayers: but the rich answereth roughly.
I ydmyke bønner taler den fattige, men den rike svarer med hårde ord.
24 A man that hath friends, ought to shew him selfe friendly: for a friend is neerer then a brother.
En mann med mange venner går det ille; men der er venner som henger fastere ved en enn en bror.
